Genialt Tim, genialt

Jeg kommer stadig vekk opp med gode ideer for meg selv. Det er faktisk noe av det jeg er best på….Om de gode ideene alltid er like gode – er en helt annen sak…Som feks det jeg skal gjøre om noen uker i Chamonix. Allerede nå tisser jeg på meg når jeg tenker på det 🙂
Men før jeg kommer dit er det et par andre planer som skal gjøres.
Min siste plan startet på Hamar forrige lørdag, Del 2 var Fornebuløpet onsdag.

Etter Hamarløpet var jeg egentlig ikke veldig sliten, så jeg løp 30 gode km på søndag med Ole Arne. Etter det skulle jeg bare «jogge» mandag og tirsdag -og så løpe Fornebuløpet onsdag kveld. Beina er selvsagt ikke sånn topp notch, når jeg ikke helt lader opp 100 %…Bare litt såre liksom. Nå stiller ikke jeg opp på alle løp for å dra gjennom lydmuren da. For meg er mange løp bare «trening» med startnummer på. Ganske tungt å løpe med startnummer på – ergo må det trenes på det….

40.25 på Hamar var litt sånn aha opplevelse i forhold til at jeg omtrent alltid kunne snuble meg inn til sub40 på mila. Det var rett og slett et skudd for baugen!
Så når folk før Fornebu sier de skal slå meg, så tenker jeg mest på sub40 – og ikke så mye på hvem som slår meg.
Fornebuløpet er en utfordring fordi jeg ikke får spist som jeg vil ….Og var på Telenor Arena 45 min før start…Jeg somler bare mer og mer for tiden – og må nok snart ha hjelp skal jeg rekke ting. Jeg er rett og slett for laidback og tror jeg rekker alt – uansett. So far, so good liksom 🙂

Vel altså, jeg hadde ikke spist siden lunsj kl 12, litt stresset pga det og litt stressa for å rekke alt. Jeg rakk å jogge 1 km før start. Beina var ikke helt ille, men sef litt såre.. Sub40 lå i bakhodet – helt klart. Men jeg hadde en dårlig start syns jeg – og ble liggende i køen…Allikevel går første km på 3.42! Ok – da ligger jeg 18 sekunder foran skjema! Når neste går på 3.48 – slapper jeg litt av , for nå har jeg 30 sek «forsprang»..
Jeg løper ikke lett, men holder meg på rundt 4.00 etterhvert. Og sovner kanskje litt. Eller blir kanskje litt sliten…Etter 6 km begynner energinivået å bli lavt. Lite mat begynner å virke – og jeg må jobbe mer…Etter 7 er jeg ganske nære ved å bryte rett og slett. Jeg er helt tom og har ingenting å gå på.


Bildet lyver ikke, jeg lider bigtime 🙂 FOTO : Frode Monsen / sportsmanden.no

Ingrid Kristiansen skriker noe om å holde på stilen og jeg tenker at det ser kanskje ikke så verst ut da, det hjelper vel i ca 37 sek.. Før kroppen igjen sier fra at MAT MÅ INN SNART…
De siste 2 km blir bare en lang utmattende, slitsom greie. Spurte er bare helt umulig og jeg «dør» litt. Og jogger vel nærmest helt umotivert inn – på 40.02….
Jeg taper alt på de siste 2 km …..Men løper allikevel ikke dårligere enn 4.09 på siste km.
Så med alt tatt i betraktning, var jeg egentlig happy med løpet jeg. Og 40.02  ER strengt tatt ganske nære sub40 🙂
Jeg var hjemme 2030 – akkurat passe sulten..

Siste steg i denne planen var å løpe konkurranse lørdag. Hvor jeg skulle løpe bestemte jeg først fredag – og det ble Oppegårdmila som vant gitt!
Torsdag og fredag løp jeg rolig – og gjorde en interessant betraktning : de rolige turene som føltes veldig slitsomme på daue bein, gikk allikevel raskere enn vanlig.
Jeg hadde også en begynnende smerte i høyre legg…

Lørdagen kom den – og som vanlig var jeg ordentlig ute å kjøre på tid. Oppegård er heller ikke rett rundt svingen + at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle….Legg til MYE trafikk i retning Sverige også, så hadde jeg egentlig ganske dårlig tid…
Jeg roter rundt i Oppegård området og kjører omtrent på Hanne og Frode. Hadde jeg ikke sett de, hadde jeg nok ikke rukket det gitt…
Vi var vel på start 25 min før start…Igjen ble det en veeeeldig kort oppvarming ( 1 km).Men beina kjentes egentlig ganske bra faktisk !
Oppegårdmila er ca 10,3 km, kupert og går stort sett på grusveier. Så sub40 var egentlig aldri i tankene.
Rekker en liten passiar med kjentfolk før start tilogmed! Starten går 1245 og det er rett inn i en bakke. Ganske raskt begynner det å murre i høyre legg…Foreløpig går det allikevel greit. Det går opp og ned hele tiden – etterhvert finner jeg en ok rytme og syns det funker bra! Og i dag hadde jeg tilogmed spist ganske nære start..Og koste meg i den fine løypa.
Ut på runde begynner jeg å løpe hardere, motoren er i gang ordentlig liksom. Gi gass !
Helt til høyre legg virkelig begynner å skrike…Jeg justerer litt på steget ved å ikke løpe fullt så mye forfot, for jeg vet hvorfor smerten er der….Det er for mye hard løping i det siste og et høyrebein som alltid må jobbe mest.

Etter 6,71 km ganske nøyaktig er det slutt. Smerten er intens – og jeg må bare stoppe…Helt greit tenker jeg – Birkebeinerløpet er jo 1 uke unna, så ikke nødvendig å risikere noe.
Så jeg begynner å gå tilbake til start. Løpere kommer og lurer på hvorfor jeg GÅR i feil retning…
Tilslutt kommer Frode joggende ( han er bare fotograf i dag). Og av en eller annen grunn så bestemmer jeg meg for å jogge med han faktisk ! Og starter klokka – igjen.
Leggen er blitt litt bedre av å gå…
Frode og jeg jogger avgårde og prater om løst og fast. Beina blir hele tiden litt bedre, så det ender med at jeg løper fra Frode. Jeg kommer ikke helt tilbake i 4.00 fart da, men det går greit.
Og etter en liten spurt ned den siste bakken løper jeg elegant inn til 48.39 – med gåpause i feil retning, jogging og litt høyere fart i RIKTIG retning:)

Etter restarten. Og løper forbi Terje og sønnen hans for andre gang 🙂 FOTO : Frode Monsen / sportsmanden.no

I bilen hjem kjenner jeg jo at det gjør vondt i leggen, men er ikke veldig bekymret for Birkebeinerløpet. jeg skulle uansett bare jogge meg gjennom uka og stille med historiens feteste bein neste lørdag. Det er fortsatt planen det altså, selvom leggen er «litt vond» da.
Den som intet tror , intet vinner osv

Eksperimentet med 3 harde løp på 7 dager mener jeg funka som planlagt…Jeg burde bare ha tøyd litt og sånn…så fortsatt var planen genial den 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *