The dude is back

Det svinger fort i min lille verden gitt..
På gråten og ganske nære harakiri den ene dagen, til bokstavelig talt solskinn og opptur den neste..
For det har vært lite løping i det siste, blir jo det når man løper halvparten av det jeg vanligvis gjør på en uke – fordelt på 2 uker . Men jeg har syklet ganske mye da – mest inne, da det er nærmest løping liksom. Og siden jeg er ganske god på sykling / spinning, så blir kvaliteten omtrent det samme. Så når GORE kommer på banen og jeg får muligheten til å løpe Göteborgsvarvet, sier jeg jo bare ja jeg.
På selveste 17-mai gjorde jeg testen på om beina var bedre, ved å  løpe Sognsvann Rundt Medsols. Som vanlig løp jeg 3 runder. Det gjorde «litt» vondt i hamstring da, men når jeg klarte å løpe 10 km i 4.15 fart, så var liksom alt greit det 🙂

Dagen etter på triathlon timen min hadde jeg et lite tilbakefall da ( litt mer vondt), men tenkte at med en hviledag fredag  så ville det gå seg til . Så når jeg satt på toget til Göteborg var jeg ikke veldig engstelig. dessuten – det er jo bare et løp! Som igjen er ca 2.67 % av livet!
GORE Running Wear hadde invitert en gjeng fra hele  Europa til Sverige, jeg tror vi var 12 stk + noen fra GORE itself, deriblant 2 sponsede utøvere fra Tyskland. Det var en bra gjeng og vi hadde en bra fredag der borte.

Jeg sov godt natten til lørdag, kanskje for godt – for jeg våknet med hodepine..Som gikk fort over, når jeg stakk hodet ut av vinduet og så bare blå himmel og sol. Jeg digger jo varmt vær, så jeg var ikke spesielt bekymret for varmen. Hele gruppen tok bussen til start området, lattern var der hele tiden og alt gikk på gebrokkent engelsk. Jeg rakk aldri å grue meg liksom .
Og i nytt tøy fra GORE varmet jeg opp med sponsorsjefen til GORE – en tysker ved navn Jüergen.  Vi jogget i ca 10 min og beina var helt nydelige…jeg følte meg lett de luxe !

Vi skulle starte i pulje 2 og stilte oss opp helt først i pulja…Vi snakket litt om hvordan vi skulle løpe osv. jeg skulle starte rolig, kjenne litt på hamstring og deretter justere fart utifra smerte. En glimrende plan egentlig, da kunne det bare gå bra uansett hvordan det gikk.
Målet var selvsagt å løpe under 1.30 – man kan si at tidsgrensen ligger der liksom. Løper jeg over 1.30 – så er det greit altså, men allikevel ikke der jeg vil være.
Jeg vet jo også at jeg normalt sett skal løpe ganske greit under 1.30…Litt cocky der altså, men sannheten skal jo sies har jeg hørt!

1303 gikk starten på pulje 2. jüergen stakk med en gang….ikke så rart da, han er jo faktisk 2 år yngre enn meg 🙂 . Jeg gjorde som jeg skulle, tok det rolig og hadde det ganske fint i solen.
De første 2-3 km er litt sånn all over the place, med svinger og små bakker. jeg løp de lett uten å mase. Mens jeg hele tiden kjente etter på hamstring. So far so good..
Den første broen kom etter 5 km. Ikke akkurat «broen over Kwai», men kjip nok! Jeg passerte første 5 på 21.10.
På andre siden av broen kom en nedoverbakke og jeg tenkte det var på tide å bruke giret litt. Farten gikk opp helt uten at det kostet noe, hamstring var der ja – men jeg følte jeg hadde den under kontroll. Og tenkte at – nu jävlar, nu løper jeg til det sier poff…Etter 7 km så jeg Jüergen igjen – han løp ganske rolig…
Så jeg passerte mens jeg spurte – ok ?. He said no…Og ønsket meg lykke til. Jeg øket farten litt til og følte jeg fløy litt. De neste 5 ble de beste – 20.10 .
Fra 5 – 14 er ganske enkle km, stort sett flatt og greit. Det fine været gjorde at det var veldig mange tilskuere og veldig mye fete band langs løypa. Så uansett om det hele raknet, så var det veldig digg å bare løpe igjen. Og jeg skjønte hvorfor jeg elsker å løpe. Den følelsen liksom 🙂

etter ca 13,5 km kom bro nr 2. Her ble jeg litt for løpskåt – og løp nok litte bitt for hardt over den. Og i bånn av broen og enden av Avenyen begynte jeg å kjenne litt murring i beina.
Mere sånn sliten bare, ikke hamstring krise ! Hamstring holdt seg faktisk grei fortsatt. Avenyen er en slak fin oppover bakke, men den tar deg allikevel litt, sakte men sikkert. Her var det enormt mange mennesker som heiet – og det hjelper jo alltid. Så jeg brukte vel det jeg hadde igjen av kraft og «danset» meg opp Avenyen…

Disse 5 gikk på 20.55. På toppen av Avenyen svinger vi høyre og løper nedover igjen. Jeg prøvde å løpe lett, la beina bare løpe, ikke presse for på den måten ikke slite meg helt ut. Men beina var klart litt seigere og ble litt utålmodig..Hvorfor kommer ikke km skilt 17 fortere for helvete!
Til slutt kom det da, og jeg gjorde mitt første feilskjær – som ofte skjer når jeg blir sliten.
De siste 4 gikk litt i sirup, sånn var følelsen hvertfall. Også er de ikke helt flate heller.
For sikkerhetsskyld skulle vi over en liten bro til, oppløpet der er kort og bratt…Men føltes bedre enn jeg hadde fryktet. De siste 5 km gikk på 21.26.


På vei ned fra Avenyen, ganske bra steg her altså – og rett før jeg fikk det – litt

Nå hadde jeg bare 1 km igjen! Ganske herlig egentlig. Jeg skjønte jo at jeg nå ville løpe greit under 1.30 – da er alt ok liksom. Og koste meg inn til målet .1.28.35 ble tiden. En tid jeg var happy med. Jeg var jo ganske nære å brenne alt av løpeutstyr for noen uker siden faktisk 🙂
Etter løpet møtte jeg Tomi – en finne som også var med GORE Running Team. Han skravler MYE hele tiden, selv etter 21 km gikk skravla i ett, men moro var det lell !
Det var jo en perfekt dag i solen – og the dude var tilbake der han hører hjemme, på løpebanen med sine rosa konkurranse sko 🙂


The dude etter målgang 🙂 GORE tøyet var forresten suverent å løpe i 🙂

Ikke var jeg veldig sliten heller, jeg kunne nok ha løpt raskere, men det viktige var jo å komme gjennom uten at hamstring slo seg vrang. Selv i dag 2 dager etter, så er den bra. Kristoffer fysio sa også at progresjonen min var så bra, at jeg ikke trengte mer behandling heller 🙂

Lørdagen i Göteborg ble avsluttet med at hele GORE teamet spilte Boule, spiste god mat og hadde moro. Ingen sure miner – bare happy faces liksom.

Nå i kveld har jeg sittet og siklet på nye løp….Normalt sett ville jeg ha meldt meg på løp i hytt og pine – nå er jeg litt mer avventende og ser an….The dude with the hamstring is possibly growing up….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *