Urettferdig

Urettferdig er et ord jeg ofte har tenkt på.
Livet er urettferdig liksom, der du står midt i gjørma og kommer verken opp, ut, bort eller ned. Akkurat nå så får jeg tårer i øynene når jeg ser noen løpe. Og enda mer tårer i øynene når jeg selv prøver å løpe – samtidig som jeg vet at smertene kommer uansett. Jeg lukker øynene og håper, men det hjelper ikke. Og jeg tenker – faen, så urettferdig 🙂

Men så må man sette seg ned å tenke gjennom sakene, det har jeg alltid fått beskjed om egentlig. Du må tenke hva du selv kan gjøre for å ikke havne i uløkka…Kanskje er det min litt naive innstilling som egentlig er skylden – for jeg tror jo at alt blir mye bedre i morgen – men burde ha skjønt for lenge siden, at sånn er det jo ikke. Noen ganger har jeg skjønt det når jeg har våknet nesten morgen – og nærmest fått angst. For sannheten svir den altså, hvertfall de gangene jeg skulle ønske ting var annerledes!

Akkurat NÅ tenker jeg mye på løpingen. Tenk hvis jeg ikke blir frisk i benet, tenk hvis jeg aldri mer kan løpe akkurat så fort som jeg vil. Og tenk hvis jeg aldri mer kan kjenne hvor fantastisk digg det er å løpe. Samtidig er dette minor details i den store verden og kan hende det bare er klaging og syting fra et EGO – som ikke har noen grunn til å klage. Jeg hakke peiling ass, jeg prater jo bare om det som er i hodet mitt. Og hvis løpingen er det eneste jeg har å klage på….

Jeg lar det henge i luften jeg. Uansett – så er det jo faktisk min egen skyld at ting har gått så langt. For denne dud’en trodde han var en bikkje , som med sine 4 bein bare kunne øse på. Men faktum er at jeg bare har 2 bein, ingen hale og lyder ikke navnet » Pelle». Og er ganske langt unna umenneskelig.
Hvis jeg tar en raskt recap av livet, så viser det seg at det er høyst menneskelig det jeg har bak meg. Det er vel sånn det er for de fleste av oss 🙂 . Og å si at livet er urettferdig er som regel en ganske lettvint løsning i den sammenhengen.

Så da gjelder det bare å stikke fingern i jorda, innse at life is life – og gjøre det beste ut av det..
Løpe kan jeg garantert gjøre i en eller annen form uansett. Kanskje er det tilogmed sånn at jeg oppdager noe annet som er like gøy?
Foreløpig har jeg det gøy med å sykle. Sykling er ikke noe dårlig erstatning egentlig. Det tar bare litt lenger tid og krever noe mer planlegging. Men det er fett ass! Selv om jeg er litt pinglete i nedoverbakker og synger for meg selv – HØYT – bare for å begrense angsten litt, når jeg «dundrer» ned fra Tryvann på 2 hjul.
Men samtidig så merker jeg jo at jeg lever ganske bra da også, at det er moro å ligge der å prøve litt høyere fart, kutte svingen enda litt bedre og å velge det totalt sett mest ideelle sporvalget for å komme fortest mulig ned – mens jeg kjefter på de trege bilistene som IKKE holder fartsgrensen…


En bra sykkeltur i 2015 med Thomas. Vi syklet til Dalen i Telemark fra Oslo. Begge 2 punkterte med ca 500 meter igjen til «målet» …Men før det var det bare idyll….:) 

Sånn sett gir sykling meg en litt annen dimensjon enn det å løpe. Sykkel er litt mer teknikk, litt mere fart og litt mer taktikk faktisk. Ergo er sykkel ganske fint, for det viser seg at på sykkel, så blir jeg ganske detaljert i min gjøren og laden. Jeg liker det.
Jeg liker også når jeg kjenner at tråkket mitt stemmer, når jeg har den lille ekstra snerten som gjør at jeg får den bekreftelsen jeg trenger for å vite at jeg gjør sakene riktig .
Det er ganske kult – og gjør meg enda mer gira på å løse de bitte små detaljene…

I dag så regnet det ute, så da ble det inne sykling på meg. Spinning er helt ok – og enda litt nærmere løping, siden beina i prinsipp må jobbe hele tiden. Jeg var litt usikker på om jeg orket å sitte 3 timer inne på en sykkel, men det viste seg å være veldig enkelt.
Mens jeg sitter der, så får jeg jobbet like mye med hodet – som når jeg løper og har det sånn sett like bra.
Så sykkel kurerer like mye «gruff» som løping. Også er det ganske deilig å gjøre en aktivitet som IKKE gjør vondt….For der løping nå er konstant vondt, så er sykling helt smertefritt – og det kan bare nytes, mens jeg drømmer om det samme mens jeg løper..

Det er sånn jeg drømmer om løping nå for tiden 🙂

Og urettferdig – det er masse i verden som er mer urettferdig enn at jeg ikke kan løpe som jeg vil – heldigvis !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *