Bruke huet

Jeg har just passert 52 år – fysisk. I hodet tror jeg at jeg er mye yngre – og at det bare er å kjøre på liksom. Begrensninger tenker jeg ikke på og tror vel at jeg tåler alt og litt til. Selvsagt er det jo ikke slik. Jeg burde vite det som har hatt en skranglete hamstring i flere år nå. Men jeg gikk inn i 2017 med krum hals og skulle fikse både hamstring og resten av kongeriket faktisk. Lenge så det lyst ut det da. Jeg løp flere km enn før i uka, kroppen kjentes bra ut den. Jeg trente mer styrke enn før og kroppen SER bedre ut enn før også . Det er jo egentlig det morsomste pr i dag da, for det er ganske interessant å se at selv jeg kan bygge muskler. Kanskje har det gjort meg hakket for selvsikker i forhold til løping også, siden jeg plutselig er like sterk som en (liten) bjørn…
Men løping – er slitasje. Og pusher man for mye uten å ta hensyn, så skjer det saker over tid.  Kanskje gikk det over styr på treningsleiren i Portugal, hvor jeg på 7 dager løp 200 km. Ganske mange av de med stor belastning også. Jeg tror ikke at den uka i seg selv ødela, for det er jo hele tiden slitasje over tid som er avgjørende. Portugal var faktisk ganske lett! Eller så var jeg bare så gira at det hele gikk på overskudd og glede. Jeg er ganske lett å begeistre sånn sett – og logrer stort sett når jeg får løpe så mye jeg bare vil..

Men der pilen pekte bratt opp i Portugal, så er den litt på nedtur nå da. Denne uken har jeg løpt 22,7 km. Det sier alt. Det var jo nesten det jeg hadde i snitt pr dag det før jeg ble 52 🙂

Så SuperTim brøler ikke så høyt med løpesko akkurat nå, for jeg har vondt i det venstre benet – som jeg har hatt før, men nå er det litt annerledes. Og litt selvdiagnostisering via dette de kaller internett, har kanskje gitt meg noen svar. Så nå får jeg bare se om noen andre – og mer kyndige kan være enig.
Jeg hadde et mål om å løpe Sentrumsløpet på 37 tallet, nå er målet heller å bli hjelperytter for Alexsander Kristoff i Tour de France..:) Det gjelder å sette seg (u)realistiske mål serru – hele tiden 🙂


sykkelrytter med stort potensial, søker lag med enda større potensial. 

Hele 2016 så har racersykkelen min stått på utstilling i stua. forsåvidt en pen sykkel da – så den har liksom ikke vært noe stygt å ha i stua. Ikke har jeg så mye annet å se på her heller, så den har passet bra inn. Men den har bare stått der da – urørt av menneske hender, bortsett fra at jeg har tørket litt støv en og annen gang…


Lenge stod den ubrukt. Men nå brukes den og den er veldig morsom å sykle med . Og sef – litt rosa 🙂

Inntil denne uken….Nå er den faktisk tatt i bruk igjen, fordi jeg måtte.
Og merkelig nok – så er sykling helt greit. Formen min er jo prima, så det var ikke vanskelig å dra på sykkeltur. Ting tar litt lenger tid på sykkel, men så lenge jeg syns det er gøy, så er det null stress.


Løpesko kassen : skoene har gode dager nå…

Foreløpig så står kassen med løpesko der –  uten at innholdet brukes. Tiden får vise hvor lenge skoene blir urørte. Tankene om å løpe er jo der hele tiden da, særlig når jeg ser folk løpe også.
I dag har jeg jo også sett på London Maraton – det knirket litt i løpebena da ja. Men jeg så jo også på sykkelrittet  Liege – Bastogne -Liege – det knirket da også i beina 🙂
Og – det som irriterer meg mest pr i dag – er at Liverpool tapte i dag.

Jeg tar det som et godt tegn jeg. Det betyr at jeg kanskje ikke er så utålmodig allikevel ?
Bare slappe av liksom, ting tar tid – hastverk er ikke nødvendig lenger….Og løsninger finnes jo på alt, det tar noen ganger bare litt tid…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *