Med lårhalsen rundt festningen

Jeg er en pyse!

Spesielt nÃ¥r underlaget er isete, av brostein + at det er mørkt! Alt dette visste jeg jo egentlig, men jeg har en bra evne til Ã¥ «glemme»…
SÃ¥ nÃ¥r jeg sitter pÃ¥ t-banen fra beste vest i Oslo – ned til sentrum, sÃ¥ har jeg 2 par løpesko med meg. Ingen av de er med pigg og begge parene er  lette gateløps sko. Kaldt er det ogsÃ¥.
Det morsomste før start var Ã¥ hente startnummeret pÃ¥ Tordenskjold pub. Tordenskjold er en av de stedene hvor jeg har lagt igjen mest penger i denne byen, pÃ¥ andre siden av tusenÃ¥rsskiftet…
Og nÃ¥r jeg stod der inne med startnummeret i hÃ¥nda, mÃ¥ jeg innrømme at jeg husker mange morsomme lørdager der….Og kanskje ikke like bra søndager!

Heldigvis fikk løpingen tak i meg da , men samtidig er det egentlig ganske bra Ã¥ ha levd litt ogsÃ¥. Jeg er ganske fjernt fra den tiden i dag – faktisk helt i andre ende av skalaen. Og trives med det altsÃ¥. I dag er det om Ã¥ gjøre Ã¥ gjøre mest mulig ut av det jeg driver med og hele tiden finne ut – og Ã¥ prøve nye greier, for Ã¥ bli bedre til Ã¥ løpe.

Oslo Winterrun er kanskje ikke løpet som ville gi meg noe nytt da, men definitivt noe annet!
Jeg var pÃ¥ RÃ¥dhusplassen kl 1700 ca, det var kaldere enn jeg trodde….For nÃ¥r jeg tidligere pÃ¥ dagen løp 10 km rundt Sognsvann var det jo fin temperatur. NÃ¥ var det bare surt og kaldt – blir nok sÃ¥nn nÃ¥r man er ved sjøen i guess!
Jeg snakket med flere – som sa at det var greit og helt ok – bortsett fra pÃ¥ festningen. Der var det glatt…Jaja, tenkte jeg – hvor ille kan det bli liksom ?

Jeg var nødt til Ã¥ varme opp, for ikke Ã¥ fryse i hjel – men beina kjentes ok ut og det var bart og fint rundt pÃ¥ RÃ¥dhusplassen. SÃ¥ nÃ¥r jeg stÃ¥r pÃ¥ startstreken sÃ¥ tenker jeg jo , at dette blir helt kanon!
Kroppen er i bra slag, jeg er godt trent, hamstring er blitt bedre og jeg er mer blåøyd – enn brunøyd 🙂
Ergo stiller jeg meg i første linje ogsÃ¥ – mÃ¥ jo være offensiv mÃ¥ vite. Men jaggu fikk jeg sÃ¥ hatten passa nÃ¥r starten gikk. Først ble det voldsomt mye lys, støy og tjohei – som faktisk satte meg helt ut. SÃ¥ kom «the barbarian horde» bakfra – og alle løp forbi meg! Egentlig skjønte jeg ingenting og løp helt sjokkert over alt som skjedde…

De 2 første km tenkte jeg mye pÃ¥ dette, uten at det hjalp veldig. Og sÃ¥ kom festningen…haha! Da var det helt natta – og brostein, krappe svinger og glatta gjorde at lÃ¥rhalsen kløp meg i rumpa – og skrek HJELP….
Og da kom det en ny runde med «the barabarian horde» og bare dundret forbi. Jeg var helt Bambi og vurderte seriøst Ã¥ bare jogge tilbake Ã¥ dra hjem. Hasjtagg drit deppa…
Etter å ha sneket meg rundt på festningen fikk jeg heldigvis bar asfalt under beina igjen. Og tankene endret seg.
Ok – da fÃ¥r jeg bare løpe fort der jeg kan, samtidig som jeg prøver Ã¥ snike meg litt raskere rundt festningen pÃ¥ runde 2.

Som sagt, sÃ¥ gjort – og runde 2 gikk 90 sekunder raskere enn runde 1. Allikevel løper jeg min dÃ¥rligste 10 km ever faktisk. All time low faktisk! 44.52….Km tidene sprikte fra 3.57 til 5.25, det sier det meste.
winterr
Det viktigste er ikke Ã¥ vinne, men Ã¥ delta – Hallelulja 🙂

Men altsÃ¥, dette er ikke verdens undergang og bÃ¥l brenning av løpesko…Greia er mer at jeg ganske enkelt ikke fikser sÃ¥nn type løping. Om jeg hadde løpt med piggsko, tror jeg ikke det hadde hjulpet noe særlig. Jeg hadde kanskje løpt raskere pÃ¥ festningen, men mest sannsynlig tregere pÃ¥ bar asfalt. SÃ¥ jeg hadde brukt vanlige sko om igjen jeg. Hodelykt derimot – skal jeg bruke neste gang, for jeg sÃ¥ dÃ¥rlig, der det var som mørkest. Har helt sikkert med skyhøy alder Ã¥ gjøre 🙂

PÃ¥ forhÃ¥nd hadde jeg ingen forventninger til Oslo Winterrun, men jeg ble positivt overrasket. Løpet var kult det, stemningen veldig bra og det var bare glade folk overalt. Og sÃ¥nn sett spiller det liten rolle at jeg ikke løper som jeg trodde. Dette skal jo være et kult løp og ikke sÃ¥nn dønn seriøst. Faktisk var det en del folk som heiet – og mykje lys og varme 🙂

PÃ¥ tbanen hjem, merket jeg at jeg faktisk var litt sliten…Mest psykisk tror jeg, for jeg er altsÃ¥ ganske dÃ¥rlig pÃ¥ utfordringer type det Winterrun ga meg og brukte nok mye energi pÃ¥ tankevirksomhet underveis. Allievel ganske klart at jeg har godt av Ã¥ gjøre litt sÃ¥nne løp. Litt tankevirksomhet har jeg bare godt av – for det Ã¥ løpe rett frem, pÃ¥ dagtid og ikke glatt – krever ikke mye tenking, bare gode bein 🙂

I dag var det tilbake pÃ¥ bar asfalt og 30 km løping. Ikke mye tankevirksomhet der gitt – men mye latter . Og nÃ¥r bÃ¥de latter og løping forlenger livet – hva mer kan jeg ønske da?

Funny-Minions-Quotes-109

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *