Unaiten states of amerka

Det er under 5 uker til den gamle mannen skal danse i gatene i New York.
Her jeg sitter og skriver – sÃ¥ tror jeg det faktisk kan bli en artig dans. Jeg er nærmere samba enn slow fox  akkurat nÃ¥ , kjennes det som.
Men i min verden, som i de fleste andres sÃ¥ gÃ¥r livet opp og ned – og garantien for suksess opp Central Park er i høyeste grad 50/50.

Sist uke fikk jeg 130,2 km – det er en helt grei uke egentlig. det beste med uka er at beina ble bedre jo lenger ut i uka jeg kom, sÃ¥ det der med Ã¥ starte uka med rolige turer pÃ¥ rundt timen – ser ut til Ã¥ være en ok plan.
Den første hardøkten skulle bli Sognsvann Rundt Medsols forrige onsdag. Jeg ruslet glad og fornøyd ned til vannet og tenkte at det skulle bli ok å varme opp med en rolig runde rundt vannet.
Men noen ganger sÃ¥ er det ikke alltid jeg fÃ¥r med meg alt som skjer i verden. Denne gangen hadde jeg ikke fÃ¥tt med meg at jeg skulle være tidtager pÃ¥ SRM…

SÃ¥ istedenfor Ã¥ fÃ¥ en rolig runde for Ã¥ bli litt varm, ble jeg sittende pÃ¥ en kald stol, i shorts og tskjorte og legge inn folk som skulle løpe.. Jeg frøs ordentlig der jeg satt – men hadde jo bare meg selv Ã¥ takke da…
Etter å ha vist mine dådyrøyne og spurt pent, fikk jeg allikevel lov til å løpe mine 3 planlagte runder.
Etter Ã¥ ha sittet stille og fryst i 15 min før start, sÃ¥ var all muskulatur iskald…Nesten hele første runde gikk med til Ã¥ tine muskulaturen. Hver eneste kroppsdel var bare kald og ingenting var lett. Det kjentes mer som om ting og tang kunne brekke nÃ¥rsomhelst og løpsfølelsen var mer som usmurt sykkelkjede i en forgjeves jakt etter olje.
Det eneste positive var at jeg pÃ¥ tross av kulde og alt – løp sÃ¥nn ca slik jeg skulle, litt raskere enn maratonfart.

All good liksom 🙂

Planen var ogsÃ¥ Ã¥ løpe «Oslos Bratteste» lørdag – men uten Ã¥ lade opp. Den bakken skulle bare være en treningsøkt, uansett hvor slitne beina evnt var. Det er forsÃ¥vidt sÃ¥nn jeg ogsÃ¥ liker Ã¥ løpe egentlig. Da er liksom presset pÃ¥ meg selv bort og forutsetningene litt enklere.
Jeg løp 10 km pÃ¥ morran sammen med Ole Arne – de var ikke sÃ¥nn veldig lette og det gjorde vondt i setet…
Planen var  å jogge til start ( ca 5 km). Men jeg mÃ¥tte tilslutt ta trikken for Ã¥ i det hele tatt rekke starten…Jeg var i startomrÃ¥det 4 min før start…Og rakk akkurat Ã¥ kle av meg Ã¥ komme meg til start.
Jeg hadde ingen planer om å sette pers ,jeg trodde at jeg ikke var i god nok shape til det. Så klokka tenkte jeg ikke å se så mye på. Jeg skulle i utgangspunktet bare pådra meg syre jeg !
NÃ¥r starten gÃ¥r, lar jeg de fleste bare løpe og legger meg pent bak. Den første bratte kneika( ny av Ã¥ret) – kom fort – den var bratt de luxe!
Setet likte ikke motbakkeløpingen gitt og det gjorde ganske vondt.  Men jeg skulle bare jobbe metodisk å vente på at syra kom.
Litt lenger oppe i bakken sÃ¥ jeg en tskjorte det stod RUTER pÃ¥ – og straks kjente jeg igjen duden innafor trøya : Erik.
Jeg passerte og hilste, hvorpÃ¥ han sporenstreks økte farten og løp forbi igjen…Jaja, tenkte jeg – la han løpe…

Men bittelitt lenger oppe hadde Erik fÃ¥tt det litt og jeg passerte han igjen. Denne gangen kom han ikke tilbake. Løpingen gikk jevnt, tempoet var det samme hele veien og jeg passerte folk i bakkene ganske greit. Før de siste 900 m kom det en bitte liten gutt opp pÃ¥ siden av meg og jeg heiet pÃ¥ han og tenkte at det hadde vært stilig og vært like gammel som han…
Første gang jeg kikket på klokken var etter 18 min ca.
Og hadde vel noen 100 meter igjen. Hoderegning har aldri vært min styrke, sÃ¥ jeg fant ut at jeg hadde 5 min pÃ¥ meg til Ã¥ komme opp pÃ¥ ca 21 min…
50 meter lenger opp slo fasit meg i hodet : jeg hadde 3 min, ikke 5 min 🙂

Jeg løp pÃ¥ 21.02. 7 sekunder raskere enn tidligere pers. Jeg fikk aldri syra og hadde egentlig løpt ganske enkelt opp bakken. Ikke var jeg sliten heller, heller litt mer sÃ¥nn : var dette alt? Og følte meg litt snytt…
Joggeturen hjem etterpå var som å løpe med nye bein!

14572075_10207625254571354_2147152281_o
PÃ¥ bildet ser jeg faktisk ganske sliten ut, men jeg følte meg ikke sÃ¥nn…Ser du godt etter sÃ¥ stÃ¥r det en kjent kar og heier…FOTO : Hanne Winje

Søndag skulle jeg løpe med Ole Arne – vÃ¥r vanlige langtur pÃ¥ grusveiene i marka. De turene er ukas beste egentlig, for praten gÃ¥r lett om alt mulig og vi ler mye, selvom vi til tider ser ut som 2 gamle herremenn pÃ¥ blÃ¥bærtur.
Men denne morningen ville jeg prøve noe nytt…Først ta frem splitter nye løpesko som test til NYC, deretter Ã¥pne løpeturen med 4 x 1000 meter i maratonfart, for sÃ¥ Ã¥ løpe med Ole Arne – og tilslutt løpe 2 x 1000 pÃ¥ veien hjem.
Hvordan jeg resonnerte rundt denne planen vet jeg ikke – det bare ble sÃ¥nn! Som det ofte gjør nÃ¥r jeg lar tankene slippe fri!
Jeg løp 4.18, 4.08, 4.03 og 4.06. Det positive var at de alle gikk under terskel og at jeg fikk røska litt i muskulaturen før Ole Arne dukket opp. Så langturen føltes for min del enkel. Og de nye skoene satt også perfekt.

Jeg var mer spent pÃ¥ de 2 x 1000 etter Ã¥ ha løpt til sammen 30 km. Og ganske riktig – den første gikk «tregt» ( 4.23) . Jeg tenker at det satt mest i hodet fordi jeg ikke trodde jeg skulle klare Ã¥ løpe fort! PÃ¥ den siste var det derfor full skjerpings – og vips, sÃ¥ løp jeg pÃ¥ 4.14!
Hva jeg fikk ut av den økta ? Aner ikke….
Men jeg fikk løpt noen 1000 metere da – er jo ikke fy skam det heller.

Fortsatt er det massevis av tid til Ã¥ tulle bort greiene pÃ¥. Av erfaring sÃ¥ er det ofte de siste ukene jeg er dÃ¥rligst pÃ¥. Det derre med Ã¥ slippe opp – har aldri vært min beste gren. Jeg vil jo løpe! Det er jo det Ã¥ løpe hver dag som er stilig..Samtidig vet jeg jo at alle lærebøkene sier noe om Ã¥ slippe opp..
En ting jeg gjør annerledes da, er at jeg nÃ¥ gÃ¥r til massør jevnlig. Psykisk sÃ¥ hjelper det veldig og de neste ukene blir det mer av det. Det gjør noe sÃ¥ inn i granskauen vondt nÃ¥r hun jobber med sete / hamstring – men jeg føler meg alltid som et nytt menneske nÃ¥r jeg gÃ¥r ut derifra. Og i min alder er det gull verdt  ….

When you run the marathon, you run against the distance, not against the other runners and not against the time.

Haile Gebrselassie

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *