Zlatan og jeg

Mens Oslo maraton uka var pÃ¥ sitt verste tenkte jeg pÃ¥ turen til Manchester helgen etter. Og den turen holdt meg liksom oppe…
Jeg skulle pÃ¥ tur med Lasse og Aleksander ( far og sønn) – begge 2 like lange som skyskrapere, med humor enda lavere enn mitt nivÃ¥ ( det sier en del) + upÃ¥klagelig blide hele tiden. I tillegg skulle  vi se se Manchester United spille fotball…Jeg HATER egentlig United, men Aleksander digger jo United, sÃ¥ det var enkelt sÃ¥nn sett. Tross alt har jeg kjent guttungen siden han var 60 cm lang!

Selvsagt hadde jeg med løpesko!
Planen var Ã¥ løpe hver dag – noe jeg selvfølgelig klarte..Løping og meg er sÃ¥nn – uansett hvor død jeg er om morran. Etter litt research hadde jeg funnet ut at det var et sÃ¥kalt «Parkrun» i en park 3 miles unna hotellet – som startet 9 om morran.
Egentlig en ganske dÃ¥rlig kombo at jeg er trøtt og treg, samtidig som jeg er distre og bare vet at jeg skal til en park – i en eller annen retning. Og ja – jeg løp feil..
Heldigvis rakk jeg løpet. Parkrun er løp på 5 km i diverse parker året rundt. Konseptet er engelsk og det er gratis. Jeg tenkte at det sikkert dukka opp 100 stk max. Ditto mer overrasket ble jeg når så hvor mange som faktisk dukket opp for å løpe 5 km kl 0900.

For hele 322 stk stilte opp. Race director var en pratsom, men hyggelig dame pÃ¥ min alder. Hun spurte tilogmed om det var noen visitors from abroad i plenum. En mann rakk opp handa : MEG. Og alle sa hei til duden fra Norway 🙂
5 km er absolutt ikke min distanse, det er for kort og det gÃ¥r for fort…Og igjen – klokkeslettet..
Men kanskje gjorde miss race director det hele veldig «koselig». Hun fikk frem smilet i alle og det smittet. Ergo ble stemningen ved start veldig fin og uhøytidelig.
Jeg visste ingenting om løypa, så det var bare å følge strømmen. Stort sett var det asfalt, med noen grusvei strekk i mellom.

Beina kjentes ut som de hadde sovet for lite – de hadde de ogsÃ¥…Men kanskje var hamburgeren og pommes frites pÃ¥ Hard Rock cafe en bra oppladning. Jeg spiser jo aldri sÃ¥nn mat – men gamlingen ( Lasse) – ville jo dit for Ã¥ se gamle menn spelle gamle hits fra 80 tallet…

Km 1 gikk pÃ¥ 3.57 – jeg trodde selv jeg løp pÃ¥ nærmere 4.30…Det kjentes jo ut som om jeg «jogget». km 2 og 3 gikk litt roligere, men jeg jobbet meg hele tiden gjennom feltet. Etter ca 3 km passerte jeg ogsÃ¥ en kar som sa noe om the fast norwegian guy 🙂
Egentlig er det lenge siden jeg har løpt sÃ¥ fort som jeg gjorde denne morran i en park i Manchester. Jeg løp pÃ¥ 20.15 og ble nr 30 av 322 stk. Tid og plassering har null betydning altsÃ¥ – det viktige var Ã¥ fÃ¥ litt fart i beina.

parkrun
«the fast guy from Norway»

Joggeturen tilbake til hotellet etterpå var lystig, for jeg hadde jo løpt helt ok. Og snart skulle jeg jo se Zlatan!
Zlatan er egentlig ikke en type jeg liker, litt arrogant og kanskje en smule overlegen i væremÃ¥te – men samtidig veldig kul i mÃ¥ten Ã¥ være pÃ¥. Og at han kan bruke en fotball visste jeg jo.
Lasse hadde fikset gode plasser – og sammen med 75000 andre satt vi og ventet pÃ¥ «the red devils». Det morsomme med fotball pÃ¥ dette nivÃ¥et , er at selv voksne menn blir som barn. Foran meg satt en gammel mann pÃ¥ sikkert 70 – han tok bilder i hytt og pine og var relativt ivrig . Og mange hadde selvsagt #9 IBRAHIMOVIC pÃ¥ ryggen.

At Zlatan kunne spille ball, fikk vi se fort. Jeg satt egentlig og bare fulgte med pÃ¥ hva han gjorde. Ikke alt var like bra, noen ganger blir det for elegant, selv for han. Og ingenting av det han gjør, skal gjøres enkelt. Det skal hele tiden se vakkert ut….
Stort sett gjør det også det. Han løp ikke mest, men alt han gjorde ble gjort med 100% trygghet på egne ferdigheter. Kampen var vel aldri spennende, til det var United et par 3 hakk bedre enn Leicester.
Men kampen, stemningen og atmosfæren på drømmenes teater var verdt alt sammen. Og noen ganger går tiden bare for fort.
Og kanskje lærte en litt usikker 51 Ã¥ring noe om hvordan livet skal være – pÃ¥ den mÃ¥ten at du mÃ¥ tørre Ã¥ være deg selv – uansett. SÃ¥nn sett liker jeg Zlatan – han er 100%.
«you don’t get chances, you take them » – som han ogsÃ¥ sier.

Det samme er de fleste taxi sjÃ¥førene der borte ogsÃ¥…De snakker mye og har relativt ofte rett i det meste – according to themselves!
Utelivet i Manchester kan sammenfattes i et ord : HUD, mye HUD!

Søndag morgen skulle jeg løpe 20 km. Jeg hadde ingen peiling pÃ¥ retning og slikt, sÃ¥ jeg bare løp til venstre for hotellet – og sÃ¥ fikk jeg bare se hvor jeg havnet.
Det er digg Ã¥ løpe pÃ¥ nye steder og du lærer ganske mye om byen pÃ¥ den mÃ¥ten. Jeg havnet litt utenfor bykjernen hvor leilighetene ikke akkurat er top notch. De er rett og slett ganske sÃ¥ slitne og enkle – det samme kan nok ogsÃ¥ sies om menneskene jeg sÃ¥ der..Men nÃ¥r det er sÃ¥ mye Ã¥ se pÃ¥ og ikke minst tenke pÃ¥, sÃ¥ gÃ¥r tiden ganske fort den. Jeg løp langtifra fort – til det har jeg konstant for slitne bein…Det løsner liksom ikke og farten er bare «treig»

Jeg har lært meg Ã¥ leve med det. TÃ¥lmodighet er alltid en dyd osv. Og sÃ¥ lenge tÃ¥ka letter i New York om noen uker spiller det ingen trille. Hvis tÃ¥ka da IKKE letter….Vel, vi lar den henge i lufta:)

Mandag morgen løp jeg ogsÃ¥ – langs kanalen. Veldig mye søppel…Engelskmenn griser ordentlig! Men samtidig veldig fint , i rÃ¥ engelsk morgenluft. Jeg tenkte pÃ¥ at jeg hadde hatt en bra tur – akkurat sÃ¥ bra som jeg hadde trodd : jeg hadde sett fotball, drukket øl og ledd vanvittig mye sammen med skyskraperne fra Stovner. Kanskje var den eldste skyskrapern litt lei av kjeften som stort sett aldri var stille – men har man det moro, sÃ¥ man jo vise det!
Løpeturen mandag morgen var egentlig finest. Den siste turen pÃ¥ nye steder er alltid det – for da gjelder det Ã¥ suge til seg sÃ¥ mye som mulig. Slik at noe lagres pÃ¥ harddisken for alltid .

kanal2
Kanal løping – best there is !

NÃ¥ er det ca 5 uker til NY. Jeg er ikke der jeg ønsker Ã¥ være – det er det bare Ã¥ innse…Jeg løper harddøkter i maratonfart, men beina vil liksom ikke gi meg noe gratis. Det er slitsomt – samtidig vet jeg at New York blir stort for en som aldri har vært i USA før…SÃ¥nn sett fÃ¥r bare maratonen gÃ¥ som den vil. Jeg skal fortsatt ha troa pÃ¥ at det er mulig Ã¥ løpe fort – ogsÃ¥ fÃ¥r vi se..

zlatans-beste-gullkorn-united-no_2016-09-28_23-07-57

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *