Om radiobiler, japanere og ultramaraton

Zermatt er kanskje verdens fineste sted Рdet syns i hvertfall halve Japan, i tillegg til meg selv..Japanerne er overalt og de kommer i flokk. Alle har kamera, sekk, hansker og drikkeflaske..Og egentlig lurer jeg litt p̴ om Zermatt hadde overlevd uten de japanske turistene!
IMG_20160701_101019
Toblerone fjellet!

Zermatt har ogsÃ¥ elektriske biler, eller radiobiler som jeg liker Ã¥ kalle de. Og en ting skal du ikke gjøre, when in Zermatt – nemlig Ã¥ kjøre radiobil taxi…For det er hinsides dyrt og nærmere en følelse av Ã¥ bli ranet pÃ¥ høylys dag kommer du ikke!
Zermatt har ogsÃ¥ busser – i radiobilversjon. Det er helt overlegent og bussen kommer alltid frem. Det er nemlig sÃ¥nn at med de smÃ¥ gatene her, sÃ¥ mÃ¥ folk passe seg nÃ¥r bussen kommer, sÃ¥ trangt er det! Og du skal være ganske god for Ã¥ kjøre de bussene altsÃ¥, for det er mye svinger og hushjørner + mennesker, sykler, dyr og andre radiobiler!
So when in Zermatt, do the bus!

zermattbuss
T
he bus! Og sangen om bussjåføren kan trygt synges her. For de gutta her kjenner alle og er like blide uansett!

Jeg kom også hit for å løpe da : Zermatt Ultramaraton (45,6 km), for 3.året på rad. Å løpe løp her er helt nydelig. Været er som regel bra og å løpe mot Matterhorn er bare fint!
Mine forhÃ¥pninger om 3.plass og ost, som jeg greide i fjor – var ikke store…For rumpa mi ( dette høres ut som en klisje pÃ¥ DDE sangen) – bortsett fra at jeg ikke er like glad i rumpa mi! For den er bare vond og ikke noe annet.
Så allerede på toget ned til start i St.Niklaus har jeg vondt. Heldigvis slapp jeg å gruble mye på den siden Jan også var med. Så vi skravlet egentlig om alt annet enn rumpa mi!

Zermat Ultramaraton starter pÃ¥ 1116 moh og ender pÃ¥ 3089 moh. De riktige stigningene starter etter passering 22 km ( Zermatt sentrum). Ergo blir de første 22 ganske enkle, selvom det er noen kneiker der ogsÃ¥. Før start møtte jeg ogsÃ¥ Vidar og tenkte Ã¥ følge han…
Godt tenkt, men ikke praktisk gjennomførbart. For nÃ¥r starten gikk sÃ¥ danset han seg raskt fremover gitt. Og jeg klarte Ã¥ følge han i 356 meter….
Med de smertene jeg har i rumpa ( venstre side) – sÃ¥ klarer jeg ikke Ã¥ gjøre et fullverdig steg med venstre beinet, det gjør bare vondt og all kraft blir egentlig borte..
Varmt var det ogs̴ Рog allerede etter 2 km var jeg klissv̴t av svette.

Jeg vet hva jeg går til og syns ikke noe synd i meg selv og trives egentlig greit langs løypa. Silja skulle starte på halvmaraton i Zermatt, sånn ca rundt den tiden jeg ville passere der, så jeg tenkte mest på at jeg skulle hilse på henne og se hvordan hun hadde det.
Beina mine kjentes ok ut, men farten var for lav pga det steg greiene..
etter 1 time og 51 min var jeg i Zermatt sentrum og regnet ut at Silja hadde startet allerede. Og tenkte at da ser jeg henne sikkert etterhvert i den første bakken utfra byen. Etter ca 27 km og litt oppe i bakken mot Sunnegga så jeg henne. Hun så veldig energisk ut bakfra, med en kroppsholdning som viste at hun var offensiv.

Fortsatt hadde jeg en viss mulighet til Ã¥ klare Ã¥ løpe under 5 timer, men selvsagt veldig teoretisk. Samtidig syns jeg jo at det er gøy Ã¥ løpe med henne, sÃ¥ vi tok følge oppover bakken. Sunnegga ble første delmÃ¥l. Det gikk greit for oss begge. Fortsatt var hun veldig blid og fornøyd – og jeg tenkte at jeg likegodt kunne løpe sammen med henne videre ogsÃ¥.
Etter Sunnegga kom en sti som gÃ¥r over og ned langs en Ã¥srygg, der tok Silja raskt føringen og jeg mÃ¥tte jobbe litt for Ã¥ holde følge.PÃ¥ sti kjenner jeg smertene VELDIG godt og det endte selvsagt med at jeg tryna – men ikke pÃ¥ stien – det skjedde rett etter at jeg kom ut pÃ¥ grusveien….Løfte beina gutt!

Jeg slo meg litt og fikk noen fine skrubbsår. Kom meg opp igjen og løp videre. Silja lå vel ca 200 meter foran meg. Smerten i rumpa ble gradvis mindre nå -uten at jeg helt skjønner hvorfor.
PÃ¥ Riffelalp tog stasjon, klarte Silja Ã¥ komme seg over før toget kom. Jeg mÃ¥tte dermed vente til toget hadde passert….
Fra Riffelalp er det 3 km til mÃ¥l for Silja – og det gÃ¥r bare oppover…ca 300 høydemetre. Hun var litt preget selvsagt, men fortsatt hadde hun smilet og humøret. Og egentlig har jeg vel aldri sett henne sÃ¥ positiv i kroppssprÃ¥ket før. Jeg snakket og Silja gikk. Og vips sÃ¥ var vi oppe pÃ¥ Riffelberg ( 2585 moh). Her tok Silja tll venstre mot mÃ¥l, mens jeg dro til høyre for mine siste 3,5 km. Jeg sÃ¥ Silja løpe elegant mot mÃ¥l og jeg fikk litt energi av det.
Beina mine var nÃ¥ veldige gode og smertene HELT borte, sÃ¥ de siste 3,5 km ble bare fine. Jeg smÃ¥jogget der det var mulig og gikk fort ellers. Jeg  tok igjen 12 stk og tenkte hele tiden pÃ¥ de styrkeøktene med Lars Erik. For de har gjort meg sterke i beina, sÃ¥ takk Lars Erik 🙂

Og jeg var overhodet ikke sliten nÃ¥r jeg passerte mÃ¥l pÃ¥ tiden 5.37, som var 36 min dÃ¥rligere enn i fjor. Det betydde nada, jeg visste jo at Ã¥ løpe like fort omtrent var umulig. Kanskje kunne jeg løpt litt fortere hvis jeg bare hadde sagt hei til Silja og fortsatt, eller kanskje ikke. Det fÃ¥r jeg aldri vite og det spiller liten rolle. Noen ganger er det faktisk viktigere Ã¥ gjøre greiene pÃ¥ en annen mÃ¥te. Silja satte dessuten ny pers i løypa – sÃ¥ da var det absolutt verdt Ã¥ følge henne.
NÃ¥r jeg etterpÃ¥ ser resultatene – sÃ¥ hadde jeg med tiden i fjor blitt nr 2….Heldigvis kommer det en ny sjanse i 2017.
20160702_173359
Tross alt, jeg var fornøyd med løpet jeg 🙂

I dag er beina gode, smertene i rumpa BORTE….Det er sikkert for godt til Ã¥ være sant – vi fÃ¥r se.
Uansett skal jeg bli flinkere til ̴ f̴ massasje jevnlig Рdet kalles vedlikehold av rusten kropp!
Jeg tenkte Ã¥ jogge en tur siden beina var sÃ¥ gode….etter 2 min skjønte jeg at det bare var tull…For beina ER nok slitne ja..
SÃ¥ det blir nok flere bussturer med radiobilen….

Og jeg sier det igjen, Zermatt anbefales, bare vær forberedt pÃ¥ mange japanere og kule radiobiler…

En tanke om “Om radiobiler, japanere og ultramaraton

  1. Cato Thunes

    Nydelig skildring! Dette må en seriøs Rønner få med seg i 2017. Tar imot alle gode råd og rapporter

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *