Leke

Det viktigste som finnes her i verden – er Ã¥ leke. Livet er liksom sÃ¥nn at motgang dukker opp i tide og utide. Og uansett om det er opptur eller nedtur, sÃ¥ gjelder det Ã¥ ha ting litt i perspektiv. Jeg innrømmer veldig at jeg har bÃ¥de ups og downs, men prøver hele veien Ã¥ takle greiene bedre.
I gÃ¥r sÃ¥ jeg en liten kar pÃ¥ 8 leke med akebrett. Leken har den formen at han prøver Ã¥ gjøre ting han ikke har gjort før. I gÃ¥r handlet det om Ã¥ stÃ¥ oppreist pÃ¥ brettet ned bakken, i beste surfebrett stil. Først gjør han noen halvhjertede tester, hvor vi diskuterte løsninger for hele tiden Ã¥ kunne stÃ¥ oppreist ned bakken. Etter litt mere prøving og feiling fant vi løsningen – og vips sÃ¥ stod han hele bakken ned. Og nÃ¥r det var gjort, sÃ¥ var det bare Ã¥ prøve next level – som han selv sa det. Som sagt, sÃ¥ gjort – og alle øynene til alle i bakken var plantet pÃ¥ en 8 Ã¥ring som tok next level med glans. Alle heiet og klappet nÃ¥r han klarte det,voksne som barn – det var faktisk ganske moro Ã¥ oppleve. og stjernen selv var ganske stolt – med rette.

Det morsomme med hele historien er at han gjennom, egentlig Ã¥ leke – har progresjon fordi han prøver seg frem med masse smil, løsningsorientering og evne til Ã¥ bruke nylig lærte erfaringer til Ã¥ mestre. Det interessante er at vi hele tiden hadde dialog om hvordan tingene kunne gjøres bedre. han pÃ¥ 8 og jeg pÃ¥ snart 51! Fantastisk moro !
Og noe sier meg at bakkene blir lengre, men han kommer til å stå hele veien, selvom det kan bli noen kilevinker underveis.

Overført til meg selv, sÃ¥ har jeg noe av det samme scenarioet selv nÃ¥r jeg skal løpe fort. Med litt sÃ¥nn skrekkblandet fryd entrer jeg banen pÃ¥ Bislett, alltid litt smÃ¥spent – men jeg gleder meg litt ogsÃ¥ fordi jeg digger Ã¥ løpe der.
Det er noe med å ha følelser i det man gjør, kjenne litt på hvordan tingene skal løses og bare gjøre det.
Min selvtillit er ganske skral helt til jeg begynner Ã¥ løpe…For nÃ¥r jeg først kommer i gang, sÃ¥ er den litt sjabre selvtilliten borte. Akkurat som om jeg har kommet hjem og det viktigste bare er Ã¥ kose seg. Selvsagt er ting enklere nÃ¥r jeg vet at formen er god, men allikevel sÃ¥ har jeg den litt pirrende følelsen av Ã¥ ikke vite hva som ligger foran meg. Det er bra Ã¥ være litt spent. Uansett sÃ¥ er det bare snakk om Ã¥ gjøre det jeg elsker veldig her i livet : nemlig Ã¥ fly med løpesko.
Det finnes ingen følelse bedre enn å fly med løpesko!

De siste ukene har jeg lagt opp til Ã¥ kjøre 2 kvalitetsøkter pÃ¥ Bislett i uka. Jeg prøver Ã¥ variere i hva jeg løper, kort og langt om hverandre, slik at jeg liksom ikke blir «god» i bare en øvelse.
Fra mitt stÃ¥sted tenker jeg at jeg har en fordel. For det viktige er ikke Ã¥ løpe over evne. Det viktige er Ã¥ leke seg rundt banen – og ta tingene som de kommer. Jeg tror ikke mange andre tenker at det er Ã¥ leke, det Ã¥ løpe intervaller pÃ¥ Bislett.
Kanskje høres det veldig ut som om jeg fabler, men det er faktisk sånn det funker for meg.
Jeg er konsentrert ja, men med en kropp og et hode som er innstilt pÃ¥ Ã¥ gjøre det morsomste som finnes, sÃ¥ er spenningene helt borte…Jeg er avslappet all over og alle bevegelser skjer helt naturlig. PÃ¥ den mÃ¥ten brukes energien kun pÃ¥ Ã¥ flytte beina i en viss fart.
Akkurat som 8 åringen, som bare ville stå oppreist ned bakken.

Den dagen denne leken går over i alvor har jeg tapt, Den dagen kjærligheten til løping går over i tvang har jeg også tapt!

rekla
E
n uslÃ¥elig trio 🙂

Forrige uke kjørte jeg 2 intervalløkter som planlagt.
Mandag løp jeg 4 x 3000 meter på 11.51, 11.35, 11.32 og 11.33. Jeg må selvsagt jobbe for det, men hele tiden så skjer løpingen avspent og jeg treffer klokkerent med steget. Det er en utrolig bra følelse når du kjenner at alle stegene gjøres med kraft. Samtidig har jeg også et fokus på å gjøre armbevegelsene i symmetri og med samme overførte kraft.
Hvis noen nÃ¥ tror at jeg tenker mye pÃ¥ dette nÃ¥r jeg løper – sÃ¥ er det helt riktig. For nÃ¥r du leker sÃ¥ vil du gjerne huske det morsomme…..Jeg husker alltid hver bevegelse, alltid !

hettemannen
Etterpå smilet!

Søndag prøvde jeg noe nytt, nemlig å løpe en rolig langtur på formiddagen på 22 km, for så på ettermiddagen løpe intervall på Bislett.
Siden jeg løp lange på mandag, skulle det løpes kort i går. Planen var 20 x 546 meter.
Tanken var å holde 3.46 fart på runden. Jeg endte opp med å ha en snittfart på 3.37!
Og har aldri løpt bedre…
Det fine er at jeg aldri anstrengte meg underveis for å løpe sååå fort, det gikk faktisk av seg selv..
Det funker sÃ¥nn fordi jeg hele tiden nyter Ã¥ løpe bra, det er moro og da har du altsÃ¥ ingenting Ã¥ tape 🙂

Ingenting varer evig, sÃ¥ selvsagt vil det komme dager hvor leken kanskje ikke er sÃ¥ perfekt og smilet kanskje er litt strammere. Det er helt greit – for sÃ¥ lenge jeg vet at jeg har kjærligheten til løping, sÃ¥ vil det alltid være en lek. Vi trenger noe Ã¥ tro pÃ¥ – og jeg tror pÃ¥ kjærlighet og Ã¥ leke 🙂
Simple as that!

Top-40-Minions-Quotes-Humor

En tanke om “Leke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *