Min første seier!

De siste ukene har jeg trent veldig for å ta igjen det tapte i forhold til Norseman, som nå bare er et steinkast av en uke unna.
Det betyr at jeg har syklet noen turer og løpt bitte litt mindre enn normalt. SÃ¥ denne nest siste uka før Norseman viser dagboka at jeg har trent alle grener en del ! Torsdag ble det løp.sykkel,svømming og styrketrening. 2 harde økter pÃ¥ løp er ogsÃ¥ gjenomført tidligere i uka. Alt dette betød at nÃ¥r jeg satte meg i en liten rød Mazda for Ã¥ kjøre drøye 60 mil til Runde, ikke akkurat hadde ladet opp til Ã¥ løpe halvmaraton i Hornindal lørdag ( 25.7). Ã… sitte drøye 8 timer i bil er heller ikke perfekt for en løper med visse vondter i setemuskulaturen….

Men løpeturen Ole Arne og jeg gjennomførte sent fredag kveld på Runde var ikke så halvgal. Kanskje fordi jeg løp på et helt nytt sted og i bare glede plutselig hadde gode bein?
Vel, lørdag morgen var beina ikke veldig friske…
Fra Runde til Hornindal tar det sÃ¥nn ca 75 min Ã¥ kjøre og den lille røde Mazda’n var byttet ut med en gammel engelsk klassisk bil, nemlig en Austin Healey Mark lll fra 1966!!! fantastisk moro Ã¥ sitte pÃ¥ i en sÃ¥nn bil med en gromlyd som virkelig høres. Ikke sikkert at setemuskulaturen ble sÃ¥ veldig mye bedre av det, men det spilte liten rolle gitt.

Grunnen til at jeg skulle løpe i Hornindal skyldes mest at jeg skulle overrekke en vase fra Kondis til Inge Asbjørn Haugen, som pÃ¥ hjemmebane skulle løpe sitt maraton nr500!! Og siden halvmaraton ogsÃ¥ stod pÃ¥ programmet sÃ¥ var det ganske greit Ã¥ reise dit. Hornindal viste seg fra sin beste side, helt sikkert til ære for unge Haugen – været var strÃ¥lende og det meste tydet pÃ¥ at det kunne bli sÃ¥nn passe varmt.
Allikevel sÃ¥ frøs jeg faktisk litt…Som vanlig nÃ¥r det er halvmaraton, sÃ¥ var Adidas Takumi Ren 3 redskapet pÃ¥ beina. Hvorfor skal jeg liksom endre pÃ¥ noe som har vært suksess tidligere i Ã¥r?
Oppvarmingen fortalte fort at beina nok ikke kom til å gjøre det lett. De var daue og all spenst var borte.

PÃ¥ forhÃ¥nd tenkte jeg at 1.30 var en helt ok tid Ã¥ løpe pÃ¥, jeg hadde ogsÃ¥ sjekket startlisten i min klasse ( M50) – bare sÃ¥nn for Ã¥ se om jeg kanskje kunne vinne klassen. Jeg kjente ingen av de andre 6 i min klasse ved navn, sÃ¥ jeg mÃ¥tte bare følge med Ã¥ se hvor mange jeg til enhver tid hadde foran meg i løypa…
Ole Arne mÃ¥tte jeg ogsÃ¥ passe meg for, men han var i klassen under, sÃ¥ sÃ¥nn sett var han ingen fare 🙂
Maraton, med Inge Asbjørn Haugen, startet 1 time før halvmaraton, men siden vi skulle løpe samme løype frem og tilbake noen ganger – sÃ¥ ville jeg uansett fÃ¥ gleden av Ã¥ heie pÃ¥ han underveis.

2karer
2 voksne karer foran og 1 veteran bak…

Jeg rakk sÃ¥vidt starten etter seint dobesøk, beina var dovne nÃ¥r starten gikk og jeg tenkte at dette kunne jo bli interessant. Ut i fra start hadde jeg 10 stk foran meg – de fleste sÃ¥ yngre ut, bortsett fra en kar fra Stavanger. Jeg tok sikte pÃ¥ Ã¥ holde han…Ole Arne lÃ¥ rett i ryggen min. Vi skulle altsÃ¥ løpe 5 km ut for sÃ¥ Ã¥ snu Ã¥ løpe 5 tilbake  + samme runde 1 gang til. Vi løp langs Hornindalvatnet, som altsÃ¥ lÃ¥ badet i sol. Det var 0,0 vind og sola varmet godt. Jeg angret ganske raskt at jeg hadde Skigo trøya under Adidas singleten – og vurderte Ã¥ ta den av meg.

Løypa var ikke dønn flat, det var mere sÃ¥nn rullende terreng, med noen smÃ¥ kneiker. Jeg stilte klokka pÃ¥ snitt km visning – og kun det! Lett gikk det ikke og hele tiden hadde jeg en indre samtale med meg selv om Ã¥ holde det gÃ¥ende. Et godt stykke ut pÃ¥ første 5 km, dukket maraton jubilanten opp i motsatt retning, han var blid som sola og sÃ¥ ut til og trives veldig bra , selvsagt hadde han ogsÃ¥ startnr 500.
Etter vending innerst inne i dalen hadde jeg en viss kontroll p̴ feltet og regnet med at ingen av de foran var i min klasse, da kunne jeg hvertfall senke skuldrene litt der jeg svettet meg videre. Ole Arne l̴ rett bak meg helt til vending omtrent Рmen etter det s̴ fikk jeg en liten luke p̴ han.
Hele tiden heiet jeg pÃ¥ alle som jeg møtte pÃ¥ min vei, hvilket er ganske lett nÃ¥r alle løper frem og tilbake pÃ¥ samme vei. Klart brukte jeg nok litt energi pÃ¥ det, men det er viktig Ã¥ heie pÃ¥ andre – uansett.

Snittfarten holdt seg pÃ¥ 4.10 stort sett hele tiden, selvom det etterhvert ble tungt i beina. SÃ¥ i løpet av de siste 10 km mÃ¥tte jeg flere ganger ta meg selv ordentlig i nakken for Ã¥ holde trykket sÃ¥nn akkurat oppe. Med ca 450 m igjen til mÃ¥l, sÃ¥ skiftet jeg til tid visning pÃ¥ klokka. Og først da ble jeg klar over hvilken tid jeg jeg hadde inne. Det sÃ¥ ut som om jeg kunne ende pÃ¥ 1.28 og noe! Det var helt greit utifra hvordan jeg følte meg, for jeg var ordentlig sliten de luxe! Klasseseier var i boks, regnet jeg med nÃ¥r jeg passerte streken pÃ¥ 1.28.20 🙂

Og ramlet sammen pÃ¥ gresset, veldig sliten og ganske sÃ¥ vondt i setemuskulaturen. Det gjorde faktisk sÃ¥ vondt at det Ã¥ sitte egentlig ikke var veldig digg. 4 minutter senere kom Ole Arne i mÃ¥l, ogsÃ¥ han til klasseseier. Det ble med andre ord en bra dag for gutta i Austin Healey bilen 🙂
Nå var det bare å vente på Inge Asbjørn Haugen og hans målgang.
Men jeg rakk å snakke med flere Kondis medlemmer, hvilket alltid er kjempebra. Og det er veldig gøy å høre at de setter pris på det Kondis driver med.
Rett før kl 1500 ble det meldt at Inge Asbjørn var på gang mot mål. Og stemningen var stor på stadion når han kom løpende.

jeg tenker han hadde en god følelse i siste sving 🙂 Etter mÃ¥lgang ble det selvsagt stor stÃ¥hei og baluba. BÃ¥de flagg og laubærkrans ble overlevert. Bilder skulle tas og det lokale musikkkorpset spilte for en glad, men litt sliten jubilant.
Jeg hentet vasen han skulle fÃ¥ og holdt en bitte liten tale til ære for han, før jeg overrakte vasen. 500 maraton pÃ¥ 31 Ã¥r, 400 av de pÃ¥ de siste 18 Ã¥rene – viser at han ikke akkurat har tatt livet med ro! Jeg tviler faktisk pÃ¥ om noen klarer Ã¥ ta han igjen ogsÃ¥, det blir uansett ikke jeg som gjør det!

utdeling
Inge Asbjørn Haugen – kongen av maraton! 500 maraton er ganske utrolig! FOTO : Anders Tøsse

EtterpÃ¥ ble jeg intervjuet av Sunnmørsposten og rakk dermed ikke min egen premieutdeling…
Heldigvis så gjorde arrangøren om på greiene, så både Ole Arne og jeg fikk stå øverst på seierspallen. Og endelig etter massevis av løp, står jeg øverst på pallen i min klasse. Ikke at det noengang har vært noe mål for meg, men det var kanongøy å stå der.

pallen
Jeg, en vinner 🙂

resultat
Beviset !

Bilturen tilbake til Runde var bare moro og resten av kvelden i Ole Arnes hus pÃ¥ Runde var ogsÃ¥ veldig bra. Det er noe med Ã¥ sitte omtrent ute i havgapet med et glass vin og godt selskap 🙂

I dag skulle vi opp pÃ¥ fjellet. Fort viste det seg at beina min fikk juling i gÃ¥r. Jeg gikk tilogmed tom der oppe pÃ¥ fjellet og pustet og peste mye..Mens Ole Arne var enda sprekere enn i gÃ¥r…SÃ¥ gÃ¥rsdagen kostet nok mere enn jeg faktisk trodde!

rundefyr
Runde fyr, ytterpunktet på Runde!

NÃ¥ er det snaue 6 dager til Norseman. Ingenting er pÃ¥ stell – bortsett fra at jeg kanskje har løst en knute pÃ¥ svømmingen…
Utstyret jeg har bestilt og jobbet for Ã¥ skaffe, er enda ikke i boks, ei heller har jeg support som jeg MÃ… ha for Ã¥ starte…ForhÃ¥pentligvis løser begge deler seg innen lørdag..OgsÃ¥ mÃ¥ jeg prøve Ã¥ slippe opp litt da….Jeg tror det er pÃ¥ høy tid faktisk 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *