Pallplass i Zermatt

Zermatt er stedet og være , nÃ¥r du digger fjell, hyggelige mennesker og flott terreng. Derfor ble det tur dit i Ã¥r ogsÃ¥. NÃ¥ ble det mye viderverdigheter før vi kom oss avgÃ¥rde – en dag etter planen…Litt synd Ã¥ miste 1 hel dag i Zermatt, men det viktigste var Ã¥ komme seg dit 🙂
Jeg skulle løpe samme løp som i fjor : Zermatt Ultramaraton – 45,6 km og med mÃ¥l pÃ¥ 3089 moh.
Tok fridag den dagen vi reiste og var derfor ganske klar for en løpetur på torsdagen. Silja og jeg startet sammen men når bakkene begynte så skilte vi lag. Jeg fikk 17 km og en knalløkt, 2 dager før løpet.
Beina var lette og fine og bakkene gikk lett, hvilket lovet godt for lørdagen. Et eller annet sted oppe i lia den torsdagen, så tenkte jeg for meg selv at hvis dette var dagen jeg skulle stryke med, så ville jeg i hvertfall vandre lykkelig! For jeg stortrives i de omgivelsene og rett og slett elsker å løpe i Zermatt.

Fredagen kjørte jeg 6 km ganske rolig. Ã¥ løpe 6 km rolig dagen før løp er noe jeg har gjort i hele Ã¥r – det ser ut som det passer meg bra, sÃ¥ den vanen vil nok fortsette! Det var veldig varmt i Zermatt i Ã¥r – faktisk varmere enn normalt! Varmen har aldri vært noe problem for meg og jeg hÃ¥pet at det ville bli like varmt pÃ¥ løpsdagen…For det det finnes da ikke noe bedre enn Ã¥ løpe i fjell badet av sol ?

Lørdagen kom , været var strÃ¥lende og sammen med 3 gale vestlendinger : Jorun Astrid, Arne og Øystein tok jeg toget til start. Humøret var pÃ¥ topp og vi lo omtrent alle 35 minutter vi satt pÃ¥ toget 🙂
toget
Gjengen på toget : Arne, Jorun Astrid og Øystein. Team Includia ruler:) Takk for selskapet der nede alle 3 !!!
Beina, kroppen og hodet kjentes veldig ok. Jeg vet liksom hvor «god» jeg er nÃ¥ og har veldig lave skuldre. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt hvordan jeg skulle løpe heller, bortsett fra at tanken var Ã¥ løpe de «lette» 20,5 km til Zermatt pÃ¥ rundt 1.40. Ved start i St.Niklaus var det ganske sÃ¥ varmt rett før start kl 0900.
Jeg stod sammen med 2 x Espen og Hilde. Vidar stod også rett i nærheten, så da hadde jeg en slags kontroll på alle sammen.

Zermatt ultra maraton var det 4 løpet pÃ¥ de siste 4 helgene, men jeg var ikke spesielt preget av det. Med sÃ¥ mange løp pÃ¥ rad, sÃ¥ vet jeg ogsÃ¥ hvilket utstyr som funker….SÃ¥ det ble akkurat det samme som forrige helg pÃ¥ Nordmarka halv : Adidas Takumi ren 3, Skigo seamless trøye, Adidas shorts og Zensah leggings.
Starten gikk 20 min ca senere enn annonsert pga et eller annet ! Når starten gikk så tenkte jeg ganske raskt at jeg skulle legge meg sammen med Hilde. For Hilde løper godt og ville nok komme høyt opp på lista. Gjennom å løpe sammen med henne ville jeg også skjerpe meg å ha bedre fokus. Vi byttet på å løpe foran og holdt jevnt bra fart, som tilsa rundt 1.40 opp til Zermatt.
De første 20,5 km er ganske varierte med alle typer underlag, samt at det stiger med i underkant av 500 høydemetre. Etter ca 15 km fikk Hilde noen meter på meg og med sti derifra og opp til Zermatt ble jeg liggende 100 meter bak henne, men så henne hele tiden.
Silja skulle starte sin halvmaraton i Zermatt og jeg håpet jeg kanskje så henne når jeg løp gjennom Zermatt sentrum. Men så heldig var jeg ikke gitt.
Jeg brukte 1.44 til Zermatt, det var helt ok. Kroppen var i godt slag og varmen plaget meg ikke.

Det var nok av drikkestasjoner hele veien og min strategi var Ã¥ drikke 2 krus Isostar pÃ¥ hver stasjon + 1 krus cola nÃ¥r det var tilgjengelig. Hvilket betyr at jeg skulle drikke mer enn jeg normalt gjør. Jeg tror det var lurt! Gjennom sentrum av Zermatt var stemningen enorm. Og siden jeg løp ganske alene gjennom sentrum fikk jeg mye heiarop. Mange kommenterte ogsÃ¥ mine rosa leggings 🙂
NÃ¥ sÃ¥ jeg ikke Hilde – for hun hadde nok økt forspranget litt pÃ¥ stien til Zermatt.Tenkte vel at det bare var Ã¥ fortsette jobbingen og kanskje nærme meg i motbakken som straks dukket opp. Espen R, rakk jeg Ã¥ se og konstaterte at han lÃ¥ ca 4-5 min bak meg. Etter drikkestasjonen pÃ¥ 24,8 km begynner første ORDENTLIGE motbakke. Den første motbakken er liksom den vanskeligste og mÃ¥ten den gjøres pÃ¥ setter standarden for resten av bakkene. Jeg traff bra her og jogget ganske greit oppover. Her har folk begynt Ã¥ gÃ¥ – og tilogmed 3 damer fra Ukraina og Hviterussland som var med i VM løpet gikk….Og jeg lurte litt pÃ¥ hvorfor i all verden de fikk løpe VM i mountain running!

Etter 26 km, sÃ¥ jeg Hilde gÃ¥ende litt lenger opp i bakken. Hun gikk fort, sÃ¥ jeg mÃ¥tte jobbe for Ã¥ ta henne igjen. Jeg tok henne igjen ca 1 km før toppen av denne bakken. Og regnet med at hun nok ville komme opp til meg nÃ¥r det flatet ut. PÃ¥ neste matstasjon etter 31,7 km (2280 moh) var hun der igjen 🙂 . NÃ¥ var det en liten utforbakke før egentlig det partiet jeg liker dÃ¥rligst kommer…Stiløping…Her spratt Hilde avgÃ¥rde og jeg regnet ikke med Ã¥ se henne igjen!
Overalt var det masse publikum og «hop hop» hørte jeg hele tiden. Strekket mellom 32 og 39 km er kanskje det mest tekniske av løypen. Her løp jeg rolig og hadde mest fokus pÃ¥ Ã¥ stokke beina riktig og Ã¥ unngÃ¥ tryn – det klarte jeg nesten….Og var nede i knestÃ¥ende en gang.

PÃ¥ Riffelalp, 39 ,1 km og 2222 moh – kom neste bakke….Den er seig…Silja og jeg gikk den dagen før slik at hun skulle fÃ¥ se hvordan hennes 3 siste km var. Strekket er pÃ¥ 3,1 km med en stigning pÃ¥ 360 høydemetre. Jeg tenkte litt pÃ¥ hvordan Silja ville ha det her og hÃ¥pet at det ville gÃ¥ bra. Fortsatt hadde jeg en veldig fin dag og hadde sÃ¥langt ikke hatt noen negative tanker. Jeg koste meg i varmen og i fjellet og hadde fortsatt verdens beste bein. Adidas Takumi Ren 3 viste seg Ã¥ være perfekt skovalg ogsÃ¥. Bakken var lettere enn under gÃ¥turen dagen før. Og den siste lile røysa opp til Riffelberg viste jeg litt styrke og løp forbi alle som gikk her – til stor glede og begeistring for publikum.


Rett før Riffelberg ( 42 km)

SÃ¥ langt hadde jeg ikke tenkt mye pÃ¥ tider og sÃ¥nt. Jeg bare løp liksom og kom bare nærmere og nærmere fjellet mitt : selveste Matterhorn! Maraton og halvmaraton gÃ¥r i mÃ¥l pÃ¥ Riffelberg, sÃ¥ herifra og opp til Gornergrat ble det mange færre løpere, men publikum var det fortsatt mange av. De siste 3,5 har en stigning pÃ¥ 496 høydemetre, den første delen er pÃ¥ en fantastisk fin sti. Raskt tok jeg igjen en tysker som skravlet og ropte til alt og alle. Han var blid altsÃ¥ – men jeg ble litt sliten av all begeistringa hans sÃ¥ jeg økte farten litt….Klokken viste at jeg var i nærheten av Ã¥ komme UNDER 5 timer, men det ville ikke bli lett Ã¥ klare det.

De siste 50 metrene opp til mÃ¥l var deilige og jeg passerte mÃ¥l pÃ¥ 5.01.23. Det betydde at jeg hadde løpt 52 minutter raskere enn i fjor. Sliten var jeg heller ikke og beina var faktisk veldig fine. Hilde stod i mÃ¥lomrÃ¥det og det viste seg at hun vant dameklassen totalt, pÃ¥ 4.52. Ergo hadde hun tatt meg med snaue 9 minutter de siste 13 km…
Det bekymrer meg lite gitt! Jeg hadde jo hatt en fantastisk fin dag uansett, uten problemer i det hele tatt og bare kost meg:) Kanskje kunne jeg ha løpt fortere – men jeg dveler ikke mye ved det altsÃ¥.
IMG_20150704_143741
Grattis til Hilde med seiern 🙂

NÃ¥ var jeg mest opptatt av Ã¥ komme meg ned til Riffelberg for Ã¥ finne ut hvordan Silja hadde klart seg pÃ¥ halvmaraton. Jeg hadde tenkt mye pÃ¥ det underveis, men regnet med at hun hadde klart seg bra. Silja hadde løpt pÃ¥ 3.06 – som jeg syns var veldig bra 🙂 men hun hadde klok av skade kommet seg ganske raskt ned pÃ¥ hotellet…Og det var nok lurt….
Egentlig kunne historien ha endt her den, med bare fornøyde fjes osv – MEN, noen ganger sÃ¥ er det faktisk dessert ogsÃ¥…

For nÃ¥ jeg sjekker resultatene etterpÃ¥, sÃ¥ ender jeg som nr 34 av 556 fullførende pÃ¥ distansen. NÃ¥r jeg sjekker klasse M50, kommer smilet virkelig. Jeg er nemlig blitt nr 3 av 94 i klassen og skal faktisk pÃ¥ seierspallen nede i sentrum litt senere. Marginen til nr 4 var 1,7 sekunder……
Ã… havne pÃ¥ seierspallen var noen jeg aldri hadde tenkt pÃ¥ gitt og dette skulle bli første gangen jeg skulle pÃ¥ en ORDENTLIG seierspall 🙂
Det var faktisk ganske stort det altså og med en veldig barnslig glede så jeg frem til det.
Vidar – som jeg bare sÃ¥ før start, vant sin klasse ( M55), sÃ¥ han skulle ogsÃ¥ pÃ¥ pallen.
Husker jeg tenkte litt på hva jeg ville få i premie, men tenkte aldri at det ville være en OST!!!! Tilogmed en raclette ost!
Det viktigste og beste var uansett bare Ã¥ stÃ¥ pÃ¥ pallen da:) Og jeg innrømmer at det øyeblikket der er nok noe jeg ikke glemmer sÃ¥ lett 🙂
seierspall
Et stort øyeblikk for en gammel mann. Han i midten løp MYE fortere enn meg, mens nr 2 tar jeg neste Ã¥r – det lover jeg !

Og hvordan resten av sesongen nå går spiller egentlig liten rolle, for å være på seierspallen topper alt!
SÃ¥ med 1 kg raclette ost i baklomma ble resten av lørdagen i godt selskap veldig bra. Og neste Ã¥r gÃ¥r vi for 1 steg høyere opp – minst 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *