Farlig god…

Jeg har konkurrert mye i Ã¥r – og faktisk deltatt i 8 løp siden begynnelsen av april. Og har vel egentlig hatt 8 gode løp, bortsett fra den lille næringsbommen forrige lørdag. NÃ¥r jeg ser tilbake sÃ¥ kan det virke som om jeg har blitt en smartere løper ogsÃ¥. Og garantert sikrere pÃ¥ meg selv. Det føles som om jeg har lagt en ny dimensjon til spillet mitt, for Ã¥ bruke litt fotball terminologi:)

NÃ¥ er det ikke slik at jeg higer etter suksess som en blodtørstig hund. Fortsatt er det slik at jeg bare gjør det jeg har lyst til og leker. Og en dag faller jeg kanskje for eget grep – hvis jeg blir for arrogant og selvsikker. ..Jeg tror jeg klarer meg bra, det er jo tross alt bare en lek.
Denne helgen hadde jeg egentlig ikke tenkt til å løpe noen konkurranser, men heller trene mot Norseman. For all løpingen har gjort at jeg har forsømt min egen geniale plan om å gjøre tidenes Norseman..

Men – igjen sÃ¥ har man gode kompiser i løpsmiljøet, som gjør at planer endres! Denne gangen var det Morten som var den skyldige…Target var Nordmarka halvmaraton!
Fredag hadde jeg syklet 4,5 timer med Arild og løpt 5 km. Beina var litt møre når jeg våknet lørdag morgen, men noen krise var det ikke.
Og siden Nordmarka halvmaraton starter midt pÃ¥ dagen – ble det en lat og fin lørdagsmorgen. Kanskje var det alt som skulle til?

Bilturen til Damtjern var akkurat passe lang og ca 40 min før start var Morten og jeg pÃ¥ plass. Damtjern var et fint sted, spesielt likte jeg veien opp dit – som var en strÃ¥lende bakke , perfekt for sykling. SÃ¥ kanskje blir det er tur ut dit pÃ¥ racer ganske snart.
Været var bra med strÃ¥lende sol og varmt. Massevis av løpere var det ogsÃ¥ – det kan jeg godt like.
Morten har en litt annen approach enn meg til løp. Han liker Ã¥ kjøre hardt fra start, noe som kanskje ikke er sÃ¥ dumt. For det har tross alt gitt han tider UNDER 3 timer pÃ¥ maraton…Noe jeg fortsatt ikke har…Men Morten er yngre og mer angrepsvillig enn meg. Jeg trenger tid pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ perpetum mobile i gang!
Men begge var enige om at vi ville under 1.30.
thedudes
Morten og meg før start, ingen ting å si på stemningen. Det ble jo en bra roadtrip! FOTO : arrangør

Løypa var kupert og hadde noen bakker. Bakker i marka har aldri vært noe jeg egentlig liker -men jeg er veldig glad i Ã¥ løpe i rullende og variert terreng. Jeg vet ogsÃ¥ at jeg er løpssterk blitt – sÃ¥ derfor var jeg forsiktig optimist før start. NÃ¥r speaker ogsÃ¥ nevner meg som en rask og stilren løper ( sikkert pga rosa leggings) – sÃ¥ er det jo bare Ã¥ prøve…
Jeg stilte meg faktisk foran Morten i starten og rakk en tommel opp til Marthe før starten går.

Jeg kjente meg ganske ok og kom greit i gang. Morten passerte meg raskt og forsvant. Jaja, tenkte jeg og lot han løpe…Men jeg sÃ¥ han hele tiden da. Varmen merket jeg men det var helt greit. Beina var ogsÃ¥ forsÃ¥vidt greie – sÃ¥ det var bare Ã¥ male avgÃ¥rde.
I løpet av de først 4-5 km greide jeg  å trÃ¥kke sÃ¥nn halvveis over pÃ¥ begge beina – bare fordi jeg alltid ser ut til trÃ¥kke pÃ¥ gærne steiner…Og smÃ¥bannet litt for meg selv. Heldigvis ble det ikke noe ut av det – sÃ¥ det var bare Ã¥ løpe pÃ¥.

Og jaggu kom plutselig Morten nærmere igjen ! Jeg tok han igjen rett før en veldig lang nedoverbakke – og moroa startet. Vi løp som tullinger nedover. Først fikk jeg noen meter, men jyplingen Morten kunne jo ikke la gamlefar løpe fra han, sÃ¥ han tok sats og løp forbi meg igjen. Han hadde 3.13 pÃ¥ den nedoverbakke km, jeg hadde 3.18…En kar jeg snakket med etter mÃ¥lgang mente vi hadde ganske høy fart der 🙂
Morten fikk noen meter og jeg mÃ¥tte bruke litt tid pÃ¥ Ã¥ tette luken. Ved vendepunkt var jeg 3-4 sekunder bak han, men jobbet meg raskt inn pÃ¥ han, for Ã¥ gjøre et rykk med engang. Det pleier jo Ã¥ funke liksom…Men igjen svarer Morten….Og jeg tenker at dette orker jeg ikke mange av!

Men redningen kom i form av en oppoverbakke gitt. Jeg bare sørget for å holde farten og endelig ga Morten seg. Og nå startet løpet for min del. Det var under 10 km igjen, det var bare å øke farten og gi blanke i at jeg kanskje kunne gå på en smell.
NÃ¥ var det litt vann mellom bÃ¥tene og jeg ble litt utÃ¥lmodig – for det var ingen jeg umiddelbart kunne ta igjen, men jeg mÃ¥tte bare jage videre. Og den som jager – kommer alltid til Mekka. I gÃ¥r kom Ã¥penbaringen gjennom et Ã¥pent landskap med en bakke i. Der sÃ¥ jeg FLERE løpere – og jaktinstinktet boblet.

Og jeg blir som Tassen – den løpsgale bikkja til Lasse, som logrer og bare løper! Konsekvenser eksisterer ikke i hundens hjerne – ikke i min heller akkurat der. Alt jeg tenkte var Ã¥ ta igjen de foran! Og fortsatte Ã¥ øke farten…Med 3,5 km igjen tar jeg igjen 2 damer som startet tidligere, de jogget. I et lite sekund tenkte jeg at det hadde vært deilig Ã¥ gjøre som de 🙂
Heldigvis forsvant den tanken fort.
Jeg tenkte noe sÃ¥nn som at nÃ¥r jeg egentlig føler at det gjør sÃ¥ vondt at jeg bare vil gi opp – ja da løper jeg fort! Og fortsatte Ã¥ øke farten….
Rett før 19 km stod Bjørn Hytjanstorp med kameraet, jeg var nesten på mitt høyeste da og løp hardt de luxe.
11649112_10153454465782139_139900191_o
Blinkskuddet tatt av Bjørn Hytjanstorp. Det Bjørn ikke vet, er at jeg rundt neste sving pustet VELDIG…

Det jeg lurte mest pÃ¥ nÃ¥, var hvor mange i min klasse som var foran meg….Etter 20 km tok jeg igjen en kar, som øyeblikkelig responderte. Jeg tenkte ikke mer over det og la meg pent bak han. Target for meg var jo under 1.30 – og det hadde jeg grei kontroll pÃ¥…Allikevel prøvde jeg en gang til pÃ¥ Ã¥ rykke, men igjen responderte han gitt – da ga jeg opp 🙂

Nordmark - rettførmål
Rett før mål. Bulldoser Tim Bennett in action. FOTO : arrangør

Jeg var i mÃ¥l pÃ¥ 1.28.27, faktisk samme tid som pÃ¥ Birken! Og han karen foran – han var selvfølgelig i min klasse…Og han visste godt hvem jeg var….Heldigvis for meg, sÃ¥ var det enda en kar i klassen min  foran der – han var 12 sekunder foran oss..Og jeg var bare 12 sekunder unna min første klasse seier..
Men  – det var greit nok det altsÃ¥. Jeg hadde løpt et skikkelig skogsløp i en setting som jeg bare kan digge. For det er denne type løp jeg er laget for og Nordmarka halvmaraton leverte 🙂
Morten kom noen minutter bak meg denne gangen, men jeg har en følelse av at det kan komme anledninger hvor han blir farligere. For ingen liker at gamlefar med rosa leggings løper fra en 🙂

I dag vÃ¥knet jeg med sÃ¥re bein, men 4,5t pÃ¥ sykkel og 10 km løping senere, sÃ¥ er de gode igjen. Og det er 6 dager til eventyret i Zermatt. Jeg jobber med en slags plan der…
merida
Etter dagens sykling. Jeg syklet bla 5 x Tryvann. Uten Ã¥ tenke pÃ¥ tider og sÃ¥nn. Skulle bare jobbe med trÃ¥kket og lære sykkelen Ã¥ kjenne oppover og nedover. Det viser seg etterpÃ¥ at pÃ¥ de 5 dragene opp, sÃ¥ varierte tiden med 15 sekunder! SÃ¥ jeg sykler jevnt hvertfall 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *