Solskinnsløpet i regnværet!

De siste ukene kunne vært bedre. Leggen har gjort vondt og det har vært vanskelig å holde styr på alle tankene jeg har i hodet mitt! Det er bare altfor mye å tenke på for et hode som allerede er fullt liksom. Og treningen som da skal være fristedet har blitt et must, selvom leggen bare gjør vondt.
Og jeg har absolutt ikke løpt «fort» i det hele tatt…Siste gangen i Ã¥r hvor jeg faktisk løp «fort» – mÃ¥ ha vært før sommern engang 🙂
Jeg har også koblet av med å sitte  i spinningtimer hos min gode venn Christian og bare gjort akkurat som han har sagt. Bare kjørt rolig, konsentrert meg om å kose meg og bygge opp litt selvtillit i et slitent hode. Jeg gjør det best med å bruke følelsen som det viktigste parameteret.
Da er det ganske så bra å kjenne at teknikken, styrt av følelsen fungerer helt nydelig!

Men uansett smerter, lite fart og alt mulig annet, så ville jeg løpe 3-Sjøersløpet i Stavanger! Og her jeg sitter nå og skriver, så takker jeg meg selv for at jeg gjorde det. Noen ganger så handler det om å ikke tenke så mye konsekvenser, men heller leve litt der og da.

Så da sitter jeg på kveldsflyet til Stavanger fredag kveld, med nye rosa kompresjonsstrømper fra Håvard på, for å passe litt på leggen min. Jeg hadde absolutt ingen planer om tider og slikt. jeg skulle bare gjøre det jeg liker best, nemlig å løpe!
3-Sjøersløpet var fulltegnet, noe som betydde 2500 påmeldte. Det er et veldig bra tall på en halvmaraton!

Vi var i startområdet ca 1 time før start. Stemningen var god selvom været ikke var helt det beste. Det blåste endel og regndråpene begynte å komme. Jeg koste meg allikevel og snakket med flere folk. Fokuset mitt var ikke på løpet i det hele tatt! jeg var bare til stede og hadde det bare fint.
Oppvarmingen ble Ã¥ jogge i sÃ¥nn ca 300 meter! Jeg trengte ikke noe mer den dagen. Fortsatt var det alle de hyggelige folkene jeg sÃ¥ og snakket med som var greia. pÃ¥ en eller annen mÃ¥te følte jeg meg «hjemme» og ingenting kunne skade eller sÃ¥re meg. Det var en fantastisk fin følelse og endelig kunne jeg bare slappe av!
På starten hadde jeg ikke nerver i det hele tatt. jeg visste det ville bli vind og surt, jeg visste det ville være noen kneiker og jeg ville definitivt bli våt. Allikevel så bare gledet jeg meg!
Og n̴r starten g̴r s̴ er det bare ̴ henge med. beina kjentes gode, leggen var under kontroll og antydningen til lyskevondt Рgikk fort over.

Vi løp gjennom en bensinstasjon etter noen hundre meter, noe som bare gjorde løpet enda morsommere. Starten var lett og jeg «jogget» den første kilometeren pÃ¥ 3.47. Det var helt problemfritt. Grusveien var fin og jeg glemte helt bÃ¥de vær og vind. Jeg tenkte for meg selv at i dag sÃ¥ løper du bare Tim, og driter i konsekvenser. Go with the flow liksom – med rosa knestrømper pÃ¥.

rosasokker
Disse kom altsÃ¥ i posten dagen før avreise til Stavanger. Jeg likte de umiddelbart! Og PinkPower will strike again 🙂

Og for første gang på lenge var alt bare digg og jeg hadde det moro. Det var massevis av tilskuere som heiet mye mer enn jeg var vant til. Og opplevelsen ble bare bedre. Løypa var ikke helt lett, for det kom en og annen kneik jevnt og trutt. Jeg passet på å ikke mase opp de kneikene og løp hele tiden med løs og ledig kropp. Og var offensiv. Igjen snakket jeg litt med meg selv og manet meg opp til å bare satse. Jeg kunne ikke tape uansett i dag!

Og uten press fra meg selv og usikkerhet – sÃ¥ fungerer AS Tim ganske sÃ¥ bra. Det har noe med Ã¥ være  oppslukt av det jeg gjør der og da.
Kanskje virker det litt rart å skrive sÃ¥ mye om dette med følelser under et løp, men denne lørdagen sÃ¥ var følelsene som styrte livet mitt . Det var derfor beina mine aldri ble stive…

3sjoer-timbennett
Somewhere i den gedigne naturen i Stavanger! Steget er der fortsatt Рog jeg kan leve lenge p̴ dette bildet! FOTO : Dag Oliver/relaxedsports.com

eneste lille detalj som kunne spille inn, var at jeg ble veldig fort sulten.Allerede etter 5-6 km kom sult suget i magen. Jeg hadde spist en bra frokost, men nok for lite dagen før – og jeg var VELDIG sulten! SÃ¥ sulten at jeg etter ca 11 km og 2 tøffe kneiker helt frivillig tok i mot en banan. Jeg nærmest slukte den!
Det hjalp.

Men selvsagt, å starte med hodet under armen, på bein som var slitne før start måtte få litt konsekvenser. De første 5 km gikk såpass fort at slutttiden min ble estimert til 1:23:20!
Jeg tror faktisk at jeg med en litt bedre oppladning kunne ha klart den tiden. For jeg er i bra form på tross av alt mulig annet som foregår i livet mitt.
Etterhvert ble jeg snart den jagede – og ikke lenger den som jaget. Ganske mange løp forbi meg og etter en lang, slak asfalt motbakke ved rundt 16 km, kom 1:30 fartsholderen med en hel gjeng pÃ¥ slep. Jeg hadde ikke mulighet til Ã¥ svare. Og tenkte at jeg kunne ha vært med i den gjengen om jeg hadde startet litt roligere!

Men tenkte ogsÃ¥ at den som intet vÃ¥ger, intet vinner. Derfor ble det aldri sÃ¥nn at jeg begynte Ã¥ deppe fordi jeg ikke løp sÃ¥ fantastisk bra og at leggen nÃ¥ faktisk gjorde litt vondt! Fortsatt var det mange som heiet i det dÃ¥rlige været – da kunne ikke jeg heller surmule. Og de tilskuerne ga meg litt energi tilbake. Adidas Takumi Sen skoene var et glimrende skovalg og etter noen litt tøffe km, klarte jeg Ã¥ løpe litt bedre de siste 2 km.
Tiden min ble 1:30:58, noe jeg var fornøyd med. Jeg var ikke sliten sånn sett og hadde med et bedre løpsopplegg løpt klart fortere.
Men 3-Sjøersløpet var ikke det løpet jeg skulle være kynisk å løpe riktig i. Dette var heller løpet hvor jeg rett og slett gjorde det jeg hadde lyst til. Og dermed var jeg egentlig enda blidere etterpå.. Og 3-Sjøersløpet ble for meg et solskinnsløp i regnværet!

Jeg trengte en sånn dag hvor leken ble det viktige, hvor det å komme litt ut av den litt negative tankegangen jeg har hatt en stund var akkurat hva jeg trengte.
Kanskje er min vurdering av løpet litt preget av min egen hallelulja stemning, men jeg mener fortsatt at 3-Sjøersløpet er et sånt løp som er perfekt for alle som vil løpe og ha det moro!
For meg så var dette løpet så bra, at jeg  nesten ikke kan vente med å gjøre det igjen!

Og veldig mye takk til alle jeg pratet med bÃ¥de før og etter løpet – dere var fantastiske bidragsytere til at turen til Stavanger ble sÃ¥ bra som den ble.  Blidere og triveligere folk skal en lete lenge etter!

NÃ¥, 2 dager etter er fortsatt opplevelsen veldig mye i hjertet mitt. Og det med at løping er medisin, stemmer veldig for meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *