Se han drømmer…

Livet bestÃ¥r av en stor dose realitet og en litt mindre dose drømmer. Og noen ganger blir det faktisk for mye realitet…Jeg syns ikke alltid realitet er sÃ¥ morsomt, men siden jeg er sÃ¥ voksen som jeg faktisk er – sÃ¥ har jeg skjønt at det er sÃ¥nn livet er.
Allikevel er jeg avhengig av Ã¥ kunne drømme – og drømmer KAN bli realitet hvis JEG vil det nok.

Oppe i hodet mitt kverner det hele tiden, jeg må ha mål å jobbe mot, jeg må ha noe å leve for liksom. Det har ingenting med å være egoist å gjøre. Vi er alle egoister på hver vår måte anyway. Greia blir bare å finne den linja som er akkurat passe spiselig for alle.

Jeg har lyst til å gjøre noe ordentlig, liksom noe jeg er dedikert til å gå allin for. 2015 er et passe år å gjøre det på, siden jeg da er sånn ca halvveis i livet. Planer kommer og går, det gjelder bare å ta noen av de ned, tenke på de og bestemme seg. Fortsatt så tror jeg at det er mulig å prestere bedre enn jeg noensinne har gjort. Alder er sånn sett ikke et tema for meg. Det går mye mer på gløden jeg har inne i hjertet mitt. Har jeg gløden, så mangler jeg bare organiseringen og den virkelige dedikasjonen.

Pr i dag er jeg nok for opptatt av Ã¥ leke. Og Ã¥ leke betyr at jeg leker med det som er gøyest der og da. Igjen sÃ¥ betyr det at det hele tiden blir nye svinger…Og da mister jeg nok litt av fokuset.
2014 har vært det året hvor jeg har  prestert bra, men også vært mest plaget av diverse skavanker..Og jeg er pr i dag ikke helt skavank fri heller. Ergo burde 2014 være året jeg helst bør glemme.

Men det er noe med Ã¥ kjenne litt pÃ¥ det der med Ã¥ være litt frustrert, det Ã¥ ville sÃ¥ mye og egentlig fÃ¥ sÃ¥ lite ut av det…Det er noe med Ã¥ bruke det jeg har opplevd pÃ¥ en positiv mÃ¥te.
Sannheten er likevel nÃ¥deløs : jeg er ikke 35 lenger og jeg tÃ¥ler ikke alt. Mye av det skyldes nok at jeg i alle Ã¥r bare har lekt – og ikke helt tenkt pÃ¥ det med Ã¥ gjøre de kjedelige, rutinemessige greiene. Som feks Ã¥ trene styrke, for Ã¥ herde kroppen.
Det har jeg glatt droppet for å leke : det vil si løpe.

Jeg kan velge å ta tak i det nå, bygge opp den kroppen jeg trenger for å kunne ha mulighet til å nå drømmene mine. Men med hånda på hjertet, så kan jeg ikke si at jeg kommer til å gjøre det!
Først må jeg finne ut hva som er viktigst : leken eller fokus.
Det er ikke lett å velge altså , for jeg vil egentlig begge deler. Og der ligger mitt største problem, jeg vil nemlig få til alt jeg. Jeg har bare ikke helt begynt ennå!
Sist lørdag tenkte jeg på dette i 6t og 35 min, på terrengsykkelen mellom Oslo og Halden.

6t og 35 min på sykkel alene, er veldig lenge. Allikevel kjedet jeg meg ikke et sekund! For det å sykle er for meg også å leke. Og kan jeg leke så lenge, så må det bare bli gøy!
Det å sykle er på mange måter like fascinerende som å løpe, ergo blir det spennende også. Sykling har også en slags symmetri,det er samspillet mellom jernhesten og jernmannen oppå.
Jeg digger det med å prøve å lese jernhesten riktig, utnytte den og oppnå et bevegelsesmønster som er optimalt.

sykkeltim
Klar til start lørdag morgen. Det ble en nydelig tur 🙂

Denne lørdagen valgte jeg Ã¥ bruke terrengsykkel istedenfor racer, som kanskje hadde vært mer naturlig! Men jeg ville jobbe med litt tyngre materiale pÃ¥ en lavere puls. Jobbe litt med trÃ¥kket, uten Ã¥ fÃ¥ noe gratis.Legger man til litt motvind ogsÃ¥ – sÃ¥ ble det tungt nok.
Men det var altsÃ¥ gøy – uansett.
Og pÃ¥ sykkel føler jeg at jeg er litt uferdig. Jeg har mye Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ og har nok ikke ennÃ¥ vært i nærheten av Ã¥ bruke min kapasitet pÃ¥ det redskapet..Det er dermed litt moro Ã¥ leke med den tanken om Ã¥ oppnÃ¥ noe pÃ¥ sykkel…

Og kanskje begynner jeg faktisk å bli VOKSEN! For sannheten er at jeg egentlig hadde tenkt til å løpe Fredrikstad maraton den lørdagen. Men, med en legg som fortsatt ikke var helt bra etter Hytteplan, bestemte jeg meg fredag kveld for å droppe maratonen!
For konsekvensene kunne bli litt for store – og det eneste jeg hadde fÃ¥tt ut av Fredrikstad maraton evnt, hadde vært 42 km ekstra i treningsdagboka!

Istedenfor løp jeg heller 23 km dagen etter i Nordmarka. På bein som var helt vasket etter den lange sykkelturen.  Da er det mye enklere å løpe bra også. Og jeg endte med å løpe endel fortere enn jeg normalt sett gjør på de turene.  Og igjen hadde jeg det gøy! Og igjen følte jeg at jeg kunne fly!

skigomannen
Og løpingen søndag, ble minst like bra !!!

En sÃ¥nn utnyttelse av helgen gir meg stor tilfredstillelse. Det gir meg fyr pÃ¥ bÃ¥let og setter i gang tankene. Jeg er helt klart ivrigst i medgang og ditto dÃ¥rligere pÃ¥ motgang. Det med motgang er noe jeg jobber med. Det er liksom ikke nødvendig Ã¥ bli en dÃ¥rligere Tim, selvom ikke alt gÃ¥r som jeg ønsker…Det er vel sÃ¥nn livet er!

PÃ¥ samme mÃ¥te som jeg føler at potensialet mitt innen det med Ã¥ drive idrett fortsatt er litt uforløst. Kan det være mulig å fÃ¥ røska opp i AS Tim – og fÃ¥ noe ut av det uforløste? Jeg tenker pÃ¥ det – ogsÃ¥ fÃ¥r vi se hva 2015 bringer.
Jeg tror jeg, jeg må bare gjøre det også!

nevergiveup

En tanke om “Se han drømmer…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *