Life of Tim

Mange sier jeg er avhengig av å løpe. Javel sier jeg og tenker noe helt annet. Jeg er ikke avhengig av å løpe, jeg er mer avhengig av å kunne være meg selv. Og når jeg løper kan jeg være meg selv, helt uten filter og svart sladdet skjerm.
Da kan jeg være den personen jeg ønsker å være, på en bedre måte. Mange ganger når jeg er ute og løper så lurer jeg på hvor jeg hadde vært uten løpingen..Det er en trist tankegang, for jeg tror jeg hadde vært noe ganske annet enn hva jeg faktisk har blitt!
At jeg gjør mange feil og ikke alltid er like flink til å tenke før jeg agerer, vet jeg. Det viser seg også på løpingen min. For jeg vil ofte gå mine egne veier, tenke ut egne teorier og prøve de ut. Men med løpesko på beina, så blir jeg litt som Clark Kent og Supermann…Jeg blir tøffere og modigere rett og slett. Og føler at det bare finnes uutforsket mark, som jeg kan forske på uten å gjøre skade på andre enn meg selv…Derfor blir det kanskje slik at jeg ikke får den fremgangen jeg burde ha hatt – som løper!
Men hva er viktigst? Å kunne løpe maraton på 2.59 eller å kunne leke litt i livet og samtidig være seg selv? I utgangspunktet er jeg som Ole Brumm : ja takk, begge deler. Men Ole Brumm er eventyr og ikke helt det samme som livet. At jeg kanskje kunne ønske det var det samme er noe helt annet.
Det er løpingen som har gjort meg tøffere som person, det er helt klart. Noe som også er glassklart er at jeg trenger løpingen for å kunne utfolde meg selv – for det er da jeg er som tryggest i livet mitt. Og er man trygg så gjør man ting lettere.

Min selvtillit er bygget opp om min løping. Jeg hadde garantert ikke vært like sterk uten løpingen. For løpingen har gitt meg impulser som har vært gull verdt. Bare det å ha møtt så mange forskjellige personer innen løpingens verden er mat i seg selv. Alle disse menneskene jeg har møtt, har hver på sin måte gitt meg noe. Jeg kan ramse opp navn i fleng, men skal ikke gjøre det. Jeg er i utgangspunktet en ganske så beskjeden mann og er veldig følsom i forhold til andre mennesker…Og setter meg selv ganske ofte i sjakk matt.
Heldigvis så har kondisjonsverden gitt meg såpass mye at jeg mer enn før, tør å være meg selv oftere.
Det er bra for min utvikling som person. Jeg trenger å lære, jeg ønsker å lære og jeg ønsker å være en bra person for meg selv.

Derfor har jeg kanskje ikke den ærgjerrigheten som trengs for å prestere som løper. Fordi jeg i mye større grad bruker løping som terapi, enn som en måte å oppnå noe på. Jeg mener at min psykiske helse er bra på grunn av løpingen. Jeg mener også at løping ER bra for generell psykisk helse.
I mitt liv er jeg avhengig av å kunne leke – mye! Med løpingen kan jeg det – og derfor løper jeg mye! For da kan jeg utfolde meg alene – og sammen med andre.
Når jeg løper så forsvinner ofte mine litt mørke tanker og jeg vokser for hvert eneste løpesteg. Selvsagt er det slik at jeg også har treningsøkter som er tunge og leie, men i 101 av 100 tilfeller er jeg alltid ”lykkelig” når jeg er ferdig uansett. For jeg gjør tingene på egne premisser, uten at jeg må stå til rette for noen og noe. Jeg kan løpe akkurat så fort som jeg vil, jeg kan le og grine så mye jeg bare vil og jeg kan leke akkurat slik jeg vil.
Med gode lekekamerater eller alene. Alt til sin tid liksom!

Ja, jeg ønsker å løpe maraton på 2.59 – men jeg ønsker enda mer å leke i livet mitt. Jeg vil være som den lille gutten som hele tiden bygger noe nytt av Legoklossene sine, uten egentlig å ha noe plan for byggingen. Det blir bra uansett, for det er leken som er viktigst! Sånn tenker jeg når jeg løper også : jeg starter alltid på noe nytt, som jeg selv bestemmer hvordan skal se ut, eller ende. Sånn sett blir det aldri feil.
For meg er ikke suksess gjennom prestasjon alfa og omega, for meg er suksess det å lære noe gjennom prestasjon. Og min viktigste prestasjon er å leke….For når jeg leker er jeg på mitt beste!
Ergo gleder jeg meg allerede til neste løpetur.
Og er byggeklossene de riktige, så kan den gå fort  :) ballongmannn
L
øpe med ballong er helt klart Ã¥ leke. ForhÃ¥pentligvis blir  det like moro Ã¥ bli 50…..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *