Leke eller satse ?

Ukene gÃ¥r og antall løpte km øker ikke. Diagnosen pÃ¥ ankelen er satt – og jeg har mest sannsynlig røket et leddbÃ¥nd. I sÃ¥fall sÃ¥ er det første gang kroppen min har en seriøs mailfunction.
Det er forsåvidt greit og jeg slipper heldigvis å sitte stille. Det er mye mulig jeg hadde agert litt annerledes da. Ankelen blir nok bra til slutt, jeg er ikke engstelig for det.
Men man gjør seg sine tanker nÃ¥r status er som den er. Mye av tankegangen gÃ¥r pÃ¥ om jeg rett og slett skal trappe ned…Trenger jeg Ã¥ jage etter tider, antall km løpt, rekorder og den slags? Er jeg rett og slett over middagshøyden?

MJ
Snart 50 ja, men det betyr ikke at jeg ikke kan leke 🙂 FOTO:Lars-Erik Blenne Lien

Fysisk sett sÃ¥ skal jeg være over toppen, alle sier det. Det er noe som jeg egentlig ikke har trodd noe særlig pÃ¥ da. Alder har aldri vært noe jeg har tenkt pÃ¥ sÃ¥nn sett. Jeg har alltid definert meg selv som likeverdig de «unge». Og aldri tenkt at jeg ikke har sjans mot de som er 30 Ã¥r! SÃ¥ lenge jeg har stilt i løp med sko pÃ¥ begge beina, har jeg ansett at alt er likt 🙂

Og løpt deretter. Og har også sett at det finnes eldre folk enn meg som løper styggfort! Ergo har jeg alltid tenkt at det er instilling og vedlikehold av egen kropp som er avgjørende.
Der føler jeg at jeg har vært flink 🙂 Jeg har lekt og kost meg. Jeg har utfordret meg selv pÃ¥ smÃ¥ og store ting – og jeg har gÃ¥tt mine egne veier og prøvd ting! For meg har det vært riktig!
Og mener at jeg gjennom dette har vedlikeholdt riktig – fordi jeg bare har gjort ting som øker min egen trivselsfaktor.

MJ og even
Siste «løpetur». Opp Zoombie Hill pÃ¥ Norseman Xtreme Tri som vannbærer. Even gjorde en kanonjobb og ble til slutt nr 7. Even viser ogsÃ¥ at alder ikke har veldig mye Ã¥ si! FOTO : Lars-Erik Blenne Lien

Samtidig sitter jeg nå og lurer litt. På om jeg kanskje hadde unngått ankeltrøbbel hvis jeg hadde løpt mindre tidligere i år. Det er en helt logisk tankegang, med et snev av sannhet i seg. Det får jeg nok aldri et ordentlig svar på da, men det er nok en sammenheng.
NÃ¥ bruker jeg dermed mye av tiden til Ã¥ tenke fremover….Hva skal jeg finne pÃ¥ liksom? Skal jeg bare legge ned vÃ¥pnene ( les løpeskoene) og bare pÃ¥ en eller annen mÃ¥te holde meg i en slags form?
Jeg sykler jo mye nÃ¥ – og det er kanongøy det altsÃ¥. Det er jo sÃ¥ gøy at jo mer jeg sykler, desto ivrigere blir jeg…Sykling ER moro det. Men det blir mest sone 1 sykling da – og knapt nok det! Og om det er nok fÃ¥r jeg kanskje svar pÃ¥ neste gang jeg evnt stiller i et løp…

Det er veldig behagelig Ã¥ sykle litt sÃ¥nn etter innfallsmetoden. Da kan jeg gjøre akkurat det jeg føler for der og da! Mye i mitt liv preges av at jeg MÃ… saker og ting – og ikke alltid at jeg har lyst. Jeg elsker Ã¥ løpe bare sÃ¥ det er sagt. Det er egentlig det viktigste – at jeg elsker Ã¥ løpe! Det er noe helt annet enn at jeg mÃ¥ følge programmer, skjemaer osv.
SÃ¥nn er det med sykkel nÃ¥ – jeg kan gjøre hva jeg vil 🙂

Sist mandag prøvde jeg ogsÃ¥ romaskin for første gang i mitt liv. Det var ingen negativ opplevelse heller 🙂 Kanskje gjør jeg mer av det ogsÃ¥?
Sist fredag svømte jeg litt ogsÃ¥ og lærte noen ting – som kanskje kan gjøre svømming til en bedre opplevelse ogsÃ¥…For det er faktisk mulig at denne ikke svømmeren kan bli bedre..Med litt kyndig hjelp av personer som tenker helhet fra bunnen av – er det klart innafor!

Uansett, alle arkene mine fremover er tomme. Jeg har ingenting jeg MÃ… gjøre, det er masse jeg evnt har lyst til Ã¥ gjøre – men dagsform og lyst fÃ¥r bestemme!  Og ja – at ankelen blir 100 % bra da 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *