Air Bennett does VM

Tenk at jeg skulle fÃ¥ være med i VM a! Dog mÃ¥tte jeg betale pÃ¥meldinga selv – og ikke fikk jeg løpe med Norge pÃ¥ ryggen heller – men hva gjør vel det? Jeg hadde jo SK Vidar pÃ¥ ryggen og United Bakeries pÃ¥ brystet, det er like bra det 🙂

Jeg løp 2 økter torsdag som oppladning til København og dermed var jeg liksom klar. Ankelen som jeg har slitt med helt siden 50 km pÃ¥ Bislett var blitt merkbart bedre og jeg følte meg ganske trygg pÃ¥ at den ville holde 21 harde km i København. Vi reiste fredag morgen og etter en liten gÃ¥tur og mange spørsmÃ¥l til dansker om hvor Kalvebod brygge var, fant vi endelig hotellet. Ganske raskt sÃ¥ jeg at vi kunne ha spart oss for mye gÃ¥ing, bare ved Ã¥ ta Metroen til en annen stasjon….Jaja, da vet jeg det til Maraton der i mai!
Vi hentet startnumrene vÃ¥re og trasket enda litt til..Jeg følte meg ikke helt konge pÃ¥ haugen, var sliten i beina og hadde hodepine. Beina var egentlig sÃ¥ ille – at det Ã¥ GÃ… opp rulletrappa pÃ¥ Kastrup ga meg melkesyre…

startnr
Startnummeret – UNDER 1:30, garantert!

Så fredag kveld sovnet jeg 22.20- til å være meg, så er det veldig tidlig. Men jeg var trøtt og sliten de luxe.
Løpet lørdag startet sÃ¥ seint som 1255, vi vÃ¥knet kl 0700…Og hadde veldig god tid. Starten lÃ¥ snaue 2 km unna. SÃ¥ det var gÃ¥ing som gjaldt. Odd Erling kom drøye timen før start og vi ruslet bortover. Silja var nok mest nervøs av oss men skjulte det uansett godt. Startfeltet var ekstremt stort ( over 27000) – sÃ¥ jeg ønsket Silja lykke til, kysset henne og parkerte henne i startgruppe 2. Odd Erling og jeg skulle enda litt lenger frem, Vi jogget sÃ¥nn ca. 600 meter før vi stilte oss opp i fronten av startgruppe 1. Jeg tenkte at det Ã¥ stÃ¥ der Ã¥ trøkke i 30 minutter ikke var sÃ¥ veldig lurt, men hadde ikke veldig lyst til Ã¥ starte noe særlig lenger bak..SÃ¥ det ble stÃ¥ende jogging og risting pÃ¥ beina i nesten 30 min. Magen var heller ikke helt pr kasse.

rosasokker
Nyinnkjøpte rosa Adidas kompresjonssokker på toppen av vakre Hagio 2

MÃ¥let mitt for dagen var Ã¥ gjøre et godt løp – og kanskje snuse litt pÃ¥ min pers – 1.22.15. Det jeg følte der jeg stod og ventet pÃ¥ start ga meg ikke sÃ¥nn veldig tro pÃ¥ det. men jeg visste at jeg var i god form – og det skal jo alltid løpes først. Odd Erling stakk umiddelbart nÃ¥r starten gikk – jeg er litt tregere pÃ¥ det med Ã¥ komme i gang. Jeg la meg ut pÃ¥ høyre side og var mest opptatt av Ã¥ ikke snuble i de franske gjerdene ( jeg har gjort det før)…Det var mange løpere og jeg syns det var litt trangt og liksom sleit med Ã¥ komme frem. Stikking i hjerteregionen var heller ikke noe jeg hadde planlagt.
Selvom det gikk «tregt» – sÃ¥ gikk første km pÃ¥ 4.06. Jeg trodde den gikk mye saaaaktere. Fortsatt var det mange løpere, men plassen ble etterhvert litt bedre. Odd Erling var borte og jeg sÃ¥ andre nordmenn seile forbi. Teknisk sett kjentes det utrolig dÃ¥rlig, det var ikke noe flyt der, jeg mÃ¥tte jobbe for hver eneste meter. Etterhvert prøvde jeg Ã¥ følge den blÃ¥ linjen i asfalten, da det skal være kortest mulig vei Ã¥ løpe. Beina ble liksom ikke bedre, men tankene mine var mest pÃ¥ det om hvordan Silja ville gjøre det. Jeg hÃ¥pet hun klarte seg bra og sÃ¥ etter henne den ene gangen feltet bak oss, lÃ¥ i andre veibane . men sÃ¥ henne ikke.
Farten min var ganske stabil, hele tiden lå det mellom 3.57 og 3.55 i snittfart på totaltiden. Det var helt greit, men jeg skulle helst ha vært nede på 3.54!

Matstasjonene gjorde nok sitt til at jeg tapte litt tid. For der var det mye folk og jeg sleit veldig med Ã¥ fÃ¥ tak i drikke…I ettertid lurer jeg litt pÃ¥ om jeg bare burde ha droppe drikke…For det var ikke sÃ¥ varmt. Magen og stikkingen i hjertet forsvant etterhvert. Ankelen var heller ikke vond – egentlig hadde jeg nÃ¥ generelt lite vondt. Men teknikken og flyten ble mangelvare hele veien. PÃ¥ 8 km sÃ¥ jeg Trond Inge for første gang. Tenkte jeg skulle ligge litt i beina hans og fÃ¥ litt «gratis» pace – uten Ã¥ gi meg til kjenne 🙂
Ganske kjapt syns jeg han løp for sakte – og mÃ¥tte litt motvillig løpe forbi han…Trond Inge oppdaget sef det! Hehe! Og svarte ganske kjapt. NÃ¥r han passerte meg, tenkte jeg at det ville være siste gangen jeg sÃ¥ han i dag. Der tok jeg faktisk feil. For selv om jeg liksom ikke hadde flyt, sÃ¥ løp jeg allikevel ganske greit og etterhvert dukket han opp igjen! Denne gangen passerte jeg ogsÃ¥ Ingulf Nordahl. Trond Inge sa noe om at jeg hadde bra driv – jeg svarte ikke med munnen, jeg svarte med beina…
NÃ¥ hadde vi løpt ca 14 km tenker jeg. Løypa var flat og veldig fin og det var utrolig mange tilskuere, som skapte en veldig god stemning. Ingulf var  hare en liten stund, før jeg satte opp farten igjen. Og vips sÃ¥ var Ingulf ogsÃ¥ borte 🙂 . Han vekket meg og fikk litt ubarmhjertig svi for det 🙂

De siste km gikk greit, men ikke mer. Siden jeg aldri hadde ordentlig flyt – sÃ¥ ble det hele litt krampaktig og jeg slapp meg nok aldri helt løs. I mÃ¥l kommer jeg pÃ¥ 1.24.09. Og blir nr 1072 av over 27000 startende. Det er BRA 🙂 Tiden er jeg ogsÃ¥ fornøyd med. Det er tross alt min 2.beste halvmaraton tid noen sinne – og det er 8 Ã¥r siden jeg løp fortere. Med det kan jeg ikke være misfornøyd og er ikke det altsÃ¥. Selvom jeg hadde et lite ønske om Ã¥ løpe under 1.23…

2014-03-29 17_18_52-IAAF_AL-Bank World Half Marathon Championships 2014 @ UltimateLIVE
De nakne fakta. Jeg har nok aldri løpt et jevnere løp

Litt der hvor Odd Erling havnet…Jeg sÃ¥ han jo underveis, men klarte aldri helt Ã¥ ta han. Det gjør ikke noe heller. Jeg har sett hvordan han har trent og visste han ville bli tøff, sÃ¥ grattis med 1.22.51 Odd Erling 🙂
NÃ¥ gjenstod det bare Ã¥ vente pÃ¥ Silja…Jeg fant ovetrekkstøyet mitt, hang litt med Christian og co – før jeg gikk mot trailern der Silja sitt tøy var. Og ganske kjapt ser jeg en SKIGO logo pÃ¥ et hode : det var Silja! Silja hadde løpt pÃ¥ 1.47 og satt pers med 2 minutter!
S̴ da gkk det som jeg hadde h̴pet med henne. Det hadde kostet Рdet viste seg p̴ hotellet senere..

VM i halvmaraton i København var en helt kanon opplevelse. ALT var veldig bra fra ende til annen – og jeg gjorde meg endel refleksjoner i forhold til Oslo Maraton senere i Ã¥r. Løypa var veldig flat og fin, med store brede veier og tilskuere absolutt hele veien – som heiet ivrig pÃ¥ alle. Danskene kan dette!
I forhold til mitt eget løp har jeg gjort meg følgende tanker :
– Adidas Hagio 2 ER den beste skoen jeg kan løpe gateløp med
– jeg løper jevnere enn før og har et høyere nivÃ¥ totalt sett
– jeg løper et teknisk dÃ¥rlig løp, men god stayer og kondisjon gjør at det allikevel gÃ¥r greit
– Jeg mangler litt guts og mÃ¥ bli enda litt tøffere i hodet
– jeg tÃ¥ler mye trening, men konkurransene bærer litt preg av at det tar tid Ã¥ absorbere
– ankelen min holdt!

I dag har jeg løpt 13 km rolig. Litt spent pÃ¥ hvordan det ville føles etter i gÃ¥r, men hadde en fin tur uten vondter, bare litt sÃ¥r i beina. Og tenkte veldig pÃ¥ veien videre. 1.24.09 viser at jeg er i nærheten av noe – ogsÃ¥ pÃ¥ maraton! Men ser at frykten for maraton, er mye større enn for halvmaraton. Det mÃ¥ jeg gjøre noe med!
Også kan det virke litt som om jeg kanskje er bedre enn hva folk tror! Haha! Det er litt interessant da. Uten at jeg skal hovere av den grunn:)
Fortsatt kan det jeg driver med, tippe feil vei. Ankelen kan fortsatt gjør livet surt for meg, men jeg fortsetter som tenkt jeg.
Og gjør bare en justering – i hodet mitt : under 3 timer pÃ¥ maraton MÃ… ikke skje fortest mulig. Det skal skje nÃ¥r kroppen har satt seg i forhold til det jeg gjør av trening – kall det en investering det ikke haster med Ã¥ løse inn !

Og Silja kommer til Ã¥ løpe fortere pÃ¥ halvmaraton – det garanterer jeg!

medaljen
Man skal smile nÃ¥r man har løpt et godt løp. Og en VM medalje er jo kult Ã¥ ha 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *